En ensom høst-tur til Blåfjellenden.

En flott tur på tross av dårlig værmelding.

Forrige uke var det antakelig et siste farvel til sommeren, og denne uka meldte YR at det ville være skikkelig høst, med vind, regn og temperatur under ti grader.

Det var i hvert fall ikke sommer da jeg startet innover mot Blåfjellenden. Lett regn men lite vind. Meldingen lød på bare lett regn de første timene., og siden skulle det komme skikkelig nedbør.

Ingen hadde nevnt sol. Det var nettopp hva jeg opplevde den første timen innover heia. I tillegg var bakken omtrent tørr, og det var egentlig gode forhold.

Nå hadde jeg både vinden og solgløttene bakfra, jeg måtte hive av jakken bare et kort stykke oppe i bakken. Det kom mørke skyer og lett regn da jeg nådde Saftbekken, og jakken kom på igjen.

Det enkleste grepet for å slutt på regnet er selvsagt å ta på regntøy. Det ble med den lille regnskuren, og jeg kunne omtrent ha beholdt jakken i sekken på hele turen.

Det er litt spesielt å gå innover heia på høsten. Sauene er vekk, småfuglene har dratt, og denne gangen var det ikke folk på tur i det hele tatt. Jeg var alene, og det var stillheten jeg «hørte». Det er flotte farger, men ikke vårgrønne optimistiske farger, mer brune og dempede farger, som passer litt til en mer dyster stemning.

Jeg burde være vant med å suse rundt i heia alene, likevel er det grei om andre også er på vei i samme stien som meg. Denne gangen ventet jeg å bli alene på hytta, og ville bli skikkelig overrasket om andre også var på tur. Værmeldingen var ikke god. Været var derimot helt greit.

Inne på hytta var det å gjøre de vanlige tingene. Hente vann og ved, sette på tevann og fyre opp i ovnen. Det var lenge siden det hadde vært nødvendig å fyre, men denne gangen var det bare så vidt over ti grader inne, og selv om jeg var varm da jeg kom, ville det fort bli kaldt.

Det med fyring er for så vidt ikke så enkelt, etter et par timer ble det selvsagt for varmt, og det ble lettelse i antrekket resten av kvelden. Heldigvis uten andre til stede...

Regnet Yr hadde nevnt kom rett etter jeg hadde kommet til hytta. Det kom en del regn i løpet av natta også, så værmeldingen var «nesten» riktig, bare litt forsinket.

Mørket kom rundt ni, med en god bok på lesebrettet, hadde jeg ikke problemer med å få tiden til å gå til leggetid. I løpet av natta steg temperaturen noen grader, selv om det klaret opp en del.

På morgenen var det noen tåke dotter på toppene. De forsvant og skydekket sprakk litt opp. Kunne Yr igjen ha meldt litt dårligere vær enn det som ville komme. Meldingen var mer vind og mer regn, men først litt ut på dagen.

Jeg pakket sekken og kom meg avgårde ganske tidlig. Jeg håpet at regnet ville holde seg borte til jeg kom opp bakken. I toppen av bakken kunne jeg se mørke og truende skyer i sør, men regnet holdt seg fortsatt vekk.

Først etter en time på vei mot Hunnedalen fikk jeg regn på meg og måtte hive på jakken. Regnet varte bare en kort stund, før det igjen ble opphold. Vinden som YR hadde nevnt, kom aldri over en lett bris, og laget ikke problemer i det hele tatt.

Bortsett fra at det var høstfarger og temmelig stille i heia, var både turen inn og turen tilbake greie og kjekke turer. Værmeldingen hadde nok skremt vekk en del folk, men denne gangen var det helt greit å være på tur. Det kunne godt ha vært flere enn meg i heia.