En skikkelig smak av sommer i september.

Flotte forhold for fjelltur.

Etter å har tatt turen til Stranddalen, i hva som skulle være godvær, kom jeg hjem og sjekket værmeldingen. YR hadde ombestemt seg. Nå var det snakk om både sol og sommer i to dager fredag og lørdag i stedet for regn og vind som de hadde meldt tidligere.

Skikkelig turvær, og jeg hadde alt tatt den turen som var planlagt for neste godværsperiode. Det måtte bli en tur til Blåfjellenden i stede. Der er det alltid en del ting som godt kan ordnes, om ikke annet så kan jeg rydde og vaske.

Fredagsmorgen var det ingen grunn til å vente med å kjøre oppover mot Hunnedalen. Tåka lå over lavlandet, og selv om det alt kunne skimtes enkelte blå flekker på himmelen, så ville det nesten sikkert være sol oppe i høyden.

Selv om sola skinte og det så ut til å bli en virkelig flott dag, så var det kaldt, ikke mer enn ti grader, på parkeringsplassen da jeg startet. Det ble varmt bare et lite stykke oppe i bakken. Det kunne lett bli en fin tur over heia.

En god del sauer hadde samlet seg ved Tangane. Selv i flott vær så nok en del av dyra fram til å komme ned i lavlandet, Lammene så antakelig ikke fram til noe som helst.

Denne helga er det sauesanking, og masse folk på de forskjellige hyttene. Det ville være folk på både Blåfjellenden og Fidjastølen. Sauesankingen medfører lange tunge turer i heia for sauefolkene, De må få med seg mest mulig av sauene. De har god bruk for hundene som er med. Jeg kan ikke forstå at det blir noe særlig timebetaling for denne jobben, men dette året er det i hvert fall bra vær så langt.

Ved Fossebekken møtte jeg en skoleklasse. De var på vei ned, etter en overnatting på hytta. Det er kjekt at ungdommen blir kjent med ubetjente turistforeningshytter, men det medfører ofte litt ekstra arbeid for oss som passer på hyttene.

Ungdommen er ikke kjent med hvordan systemet på hyttene fungerer, og i hvert fall ikke vant med å vaske opp på «gamle» måten. Det lå en god bunke våte tørkehåndklær i en fin stabel i skuten – klar til vask, det var bare vaskemaskinen som manglet.

Det ble en virkelig flott tur over heia, som badet i sol, og selv om det ikke helt var sommer-temperatur øverst, så trengte jeg ikke å ha på noe over den kortarmede blusen.

Det var noen få hvite dotter på himmelen, småtjernene lå speilblanke, marka var fortsatt nesten grønn selv om det hele hadde en brun tone. Høsten og vinteren er ikke så veldig lang unna, men det er fortsatt gode forhold for fjellturer.

Nede ved turistforeningshytta var det sommer. Det var bare å finne fram sommerklærne, muligens for siste gang dette året. Selv med minst mulig klær var det en varm affære å rydde vekk småbjørker rundt hyttene.

Jeg ble selvsagt ikke alene på en fredag. Det kom folk fra Flørli, som etter 5 timer på tur tok opp til toppen av Blåfjellenden for å beundre utsikten nedover Fidjadalen. Det ble tilsammen en skikkelig fjelltur.

Litt ut på dagen kom det gamle kjente. Haus og jeg har vært sammen på Blåfjellenden noen ganger, og jeg tror vi begge synes det er trivelig. I tillegg fik han orden på lyset på annekset. Noe som har tatt tid. Slikt besøk er kjekt.

Værmelding for lørdag var egentlig god. Det skulle i følge YR bli mye likt som dagen før -muligens litt kaldere. Morgenen kom med skyer og en kald vind. Det hadde ikke vært mange gradene den natta, og sommeren fra dagen før var bare et minne.

Nå ble det til at jeg tok ut etter at alle andre hadde gått, og fikk et par timer i solveggen utenforhytta. I le for vinden var det sommer. Det ble likevel en tur i bare blusen tilbake over heia. Vinden kom bakfra og sola, som etterhvert forsvant, hadde jeg forfra. Selvsagt ble det en grei og flott tur tilbake.