En flott rundtur med broderen på Høgjæren.

Litt sommer sent i september.På siste tur var været dårligere enn det YR meldte. Det ble mye mer skyer og mer vind. Da broderen og jeg gikk over Høgjæren, ble det mindre vind og mye mer sol. Likevel var det to flotte turdager.

Broderen lurte på om jeg ville være med på tur, eller om jeg ville ta en langtur. Noe han ikke alltid er helt klar for, selv om formen har kommet seg i det siste.

Jeg hadde ikke tenkt på hvor turen burde gå. Værmeldingen var så pass «uklar» kvelden før, at jeg ikke hadde bestemt meg for noen tur i det hele tatt. Da jeg snakket med broderen foreslo han Høgjæren, og det var ikke vanskelig å bli med.

Det var meningen å starte fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien og gå ned til Steinkjerringå, for å ta samme vei tilbake til bilen. En tur på omtrent en mil og som tar oss nesten to timer, eller litt over om forholdene ikke er helt bra.

Det er ikke så ofte vi står på parkeringsplassen ved Tovdalsveien og gjørs oss klar uten at det er kaldt. Oftest er det vinden og temperaturen som gjør det til en litt grøssen start. Denne dagen – sent i september, var det bra vær og nesten ikke vind. Vi ble omtrent ikke kalde en gang.

Den vanlige stien fra parkeringsplassen og mot Synesvarden går mellom to gjerder nesten opp til Kartakalven, før den går nedover før bakken opp til toppen. Det er en traktorvei som gjør bakken litt greiere, men der er det en del søle og mye, - og ungdyr. Det var likevel den veien vi valgte denne dagen. Det ville antakelig være mye sorpe uansett hvor vi gikk – og dyra så vi ikke i det hele tatt på veien sørover.

Det var en litt underlig dag. Godt vær og flotte forhold – noe vi holder søle og sorpe utenfor, men nesten ikke mennesker på tur. Det satt to damer på toppen av Synesvarden, men eller så vi ingen andre. På parkeringsplassen ved Holmavatn var det ingen biler, og det tror jeg ikke jeg har opplevd før.

For broderen og meg ble det en tur i jevn og grei fart opp til Synesvarden og videre nedover mot Steinkjerringå. Det var sorpet og sleipt, og det ble litt forsiktig gåing, men vi kom oss greit fram.

Nesten nede ved Rindarhagen – rett før Steinkjerringå, spurte jeg broderen om vi ikke skulle ta om Holmavatn og gjøre en rundtur av det. Det ville gjøre turen et par kilometer lengre, men det ville bli en litt annen tur en den vanlige opp og ned.

Det er for det meste opparbeidet sti mot Holmavatn og videre opp til Synesvarden, men likevel var det omtrent like mye sorpe der. Jeg hadde håpet på en noe mer «tørr» sti.

Det ble skikkelig varmt i ryggen nede i le av trekken. Det minnet mye om sommer en stund. Det var helt riktig å utvide turen i slikt flott turvær – på tross av sorpa.

Det ble til og med tid til en liten pause i solskinnet. Det er ikke alltid vi tar oss tid til å sitte ned – jeg er ikke helt sikker på hva som haster, men ting må gå kjapt.

Det gikk i jevn fart tilbake til Synesvarden. Bakken nedover på veien mot parkeringsplassen er så pass grei at vi i gamle dager jogget nedover. Denne dagen ble det litt mer forsiktig gåing.

Da vi skiftet tøy på parkeringsplassen, mente broderen at jeg burde ha på jakke, men temperaturen var så pass sommerlig at jeg ikke hadde problemer, selv i en tynn bluse. En flott tur så pass sent i sesongen.