Ensom tur rundt Engjavatnet fra Sælandsskogen

Sol i stedet for regn.

Høsten er her, med varsel om store nedbørsmengder og om lyn og torden. Yr var klar på at det ville regne nesen hele tiden resten av uka. Som vanlig var jeg litt skeptisk til en slik værmelding. Så galt kunne det ikke helt være. Det måtte være mulig å gå en tur uten å få regn hele veien.

Tirsdag var det fortsatt gule varselskilt på sidene til yr for Sælandsskogen. Jeg forsøkte å finne en periode med litt mindre regn eller aller helst med litt opphold inne i mellom.

Midt på dagen, så det bedre ut en resten av dagen. Noe som selvsagt passet meg bra. Jeg kunne tenke meg den helt vanlige turen over Hafjell, til Bjødnali, vider forbi «Skogen» og Brei lia og rundt Navngjeten, før retur til bilen. En tur på to-tre timer.

Med varsel skilt og greier på YR sine sider, regnet jeg med å måtte vandre en del i regn, og jeg lurte også på hvor mye vann det ville være i elvene. Nå har jeg gått våte turer før noen ganger, og det blir som regel en grei tur på tross av nedbøren. Her var det bare å komme i gang.

På parkeringsplassen i Sælandsskogen skinte sola, og det fortsatte den å gjøre mens jeg strevde meg oppover bakkene mot Hafjell. Først helt oppe på toppen kunne jeg kjenne de første dråpene. Jeg fikk på meg jakken og fortsatte nedover, og regnet holdt opp.

Det ble igjen sol og bra vær, men vått var det. I bakken opp mot toppen var det enkelte plasser som å vasse i en bekk. Heldigvis holder fortsatt mine ALFA Impala vannet ute, selv etter tre år og bytte av såle og Ore-Tex.

Det var lam på marka da gikk mot «Skogen» Sauene stå lengre borte bak porten og kikket mot lammene. De for foran bortover veien og jeg måtte ta det med ro for ikke å stresse dyra for mye.

Skogsråen gikk stor, og fossen litt lengre oppe i dalen buldret høylytt. Jeg har kommet over denne nå med mer vann. Men jeg måtte tette lukene, og bare hoppe over. Det ble med et par steg ned i vannet, uten at det kom vann i støvlene.

Jeg har noen ganger tatt turen opp om Bursfjellet på turen rundt Navngjeten. Denne gangen hadde jeg sosiale forpliktelser, og måtte være hjemme tidlig. Det ble ingen tur i høyden. Det får bli neste gang.

Hele uværet på denne turen besto av en liten skur og noen dråper senere. Den siste delen av turen var det mer sol enn skyer, og temperaturen steg merkbart.

I det flotte været, for det ble flott turvær etterhvert, så ble det til at jeg gikk og kikket mer rundt. Det var flotte farger, med blå himmel og mørke brune myrer. Vannet lå omtrent speilblankt og sola skinte på toppene. Det ble en virkelig kjekk og fin tur.

Det var ikke mange andre som syntes det kunne være greit med en tur i regn. Jeg traff ikke andre på hele turen. Det ble en ensom tur. Helt nede ved Sælandsskogen traff jeg en kar som jobbet med å forbedre stien. Det er et vått parti i veien, og her ville han grave grøfter for å lede vannet vekk, som frivillig dugnad. Godt gjort.