Engjavatnet og Bjursfjellet - en flott rundtur.

Fra Sælandsskogen i vårvær til vinter på toppen.

Sist jeg planla en 3-4 timers tur, gikk det ikke så bra. Det ble en mye kortere tur en det jeg hadde sett for meg, og likevel kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur.

Antakelig er det to skikkelig «travle» uker i syden, med tur nesten hver dag, og en del lange turer etter at jeg kom tilbake som slår ut. Likevel var det nok en lang tur jeg så for meg denne dagen. En tur fra Sælandsskogen og opp om Håfjell, videre til Bjødnali og så rundt Engjavatnet, før den siste utfordringen, opp til toppen av Bjursfjellet.

Dette er en tur jeg har gått noen ganger, etter at jeg først tok mot til meg og tok med denne siste biten opp til Bjursfjellet. Det gjorde turen rundt Engjavatnet til en litt større «utfordring» enn tidligere. Jeg bruker mellom tre og en halv time og fire timer på denne turen, og sist ble det jogging nedover bakken mot Sjelset.

Tanken var altså å ta turen rundt Engjavatnet og så opp til toppen av Bjursfjellet. Det er antakelig en like lang tur som den jeg ikke gjennomførte fra Gramstad. Med like mange høydemeter og nesten like lang. Ville det gå greit denne dagen.

Værmeldingen var ikke så veldig bra. Det skulle være overskyet hele dagen, men det var ikke meldt noe nedbør. Temperaturen ville også være over null den natten. Alt i alt gode forhold.

Nå ble det faktisk bedre enn meldt. Sola var nesten igjennom og av og til ble det skikkelig solskinn. Selv om det ikke var mer enn 5-6 grader ble det likevel varmt. Det var lite vind.

Jeg hadde kledd meg for vinter, men jakken ble åpen nesten hele turen og lua hadde jeg i hånden mye av dagen. I de øyeblikkene sola var fremme, ble det skikkelig vårlig. Det var kjekt å kjenne sola varme.

Siden det var en vanlig arbeidsdag, trodde jeg ikke det ville være mange andre på tur. Det var spor oppover mot Vinddskaret og på toppen av Håfjellet, (Hvor det fortsatt står Blåfjell på skiltet.) traff jeg en som var gått oppover bakken før meg. Etter det var jeg alene.

Vel nede fikk jeg grei på at også andre hadde vært på toppen av Bjursfjellet den dagen, men det var en stund før jeg kom til toppen. Han hadde gått fra Edlandsfjellet.

Selvsagt måtte jeg oppom Bjødnali. Treet til broderen sto på den vanlige plassen, og siden han ikke var med måtte jeg ta bildet denne gangen. Det ble ingen stopp før jeg gikk videre mot Engjavatnet og «Skogen».

Det er alltid litt spennende hvor dyra står, på turen mot Skogen og bortover mot Skogsånå. Denne gangen, som så oftest, var de ute på jordet, men det var ferske spor i «geilen» fra «Skogen» mot Skogsånå. Dyra har alltid vært så greie å gå til sides – et godt stykke – når jeg treffer de i stien.

Bakken opp til Bjursfjellet var like lang og like bratt som alltid. Den begynner greit, men blir brattere etterhvert, og opp mot brinken under toppen, er det bratt...

Jeg kom opp og fikk beundret utsikten, men glemte helt å stoppe opp for å drikke. Trekken gjorde nok sitt. Etter å ha hatt det varmt nesten hele turen, ble det kaldt på toppen. Det var på med lue og vanter, og opp med glidelåsen på jakken.

Av en eller annen grunn er det mye enklere å gå nedover og tilbake til «Den søta hålå». Det er ikke mange utfordringer på resten av turen mot Sælandsskogen. Det er likevel omtrent 6 kilometer tilbake til bilen.

Jeg kunne kjenne det i beina da jeg sto på parkeringsplassen, og jeg burde nok ha drukket noe under turen, men eller var jeg godt fornøyd med en tur i bedre vær en meldt.