Med Bestyrerinnen fra Gramstad til Resasteinen.

En flott, men tung tur for Bestyrerinnen.

Det var en dag med sol. Det var vind. Det var nesten kuldegrader fra morgenen av. Bestyrerinnen ville  på tur. Det har jo blitt noen søndagsturer opp gjennom årene, men etter hvert har vi litt problemer med å finne en passe tur.

Bestyrerinnen er ikke lenger like interessert i turer med lange og tunge bakker, og turen bør helt ikke være på mer en to timer. Det har blitt noen turer i sjøkanten. Det er ikke mye bakker på Jærstrendene.

Nå var det likevel en tur som – muligens – kunne passe. Vi har noen ganger gått til Resasteinen og videre opp til flyvraket og så ned på god sti mot Skjørestad og Skaret. En tur på et par timer, men med en drøy bakke opp til Resasteinen. Vi ble likevel enige om at denne turen ville passe.

Det var folk og biler over alt da vi kom til Gramstad. Vi var ikke blant de som kom sent, men heller ikke blant de som var klar for tur mens andre spiste frokost.

Den vanlige store parkeringsplassen var full, og fant – med nød og neppe – en plass på parkeringsplassen hvor veien mot Kubbetjørn starter.

Det var nærmest folkevandring innover mot Dalsnuten, og vi kunne se en masse turgåere på toppen. For vår del tok vi veien mot Revholstjørn og i stede for å gå oppover mot Dalsnuten ble det stien videre mot Resasteinen.

Noen har gjort en stor jobb med å legge ut lemmer og gjære forbedringer i stien. Nå er ikke alle sorpehullene helt vekk, men det er i hvertfall bedre enn det var. Nå var det en tørr dag for vårt vedkommende, så vi kom fram uten å få for mye skitt på beina.

Oppover mot Resasteinen, fikk bestyrerinnen virkelig brynt seg. Det gikk ikke lett oppover. Et par plasser er det nødvendig å nærmest klatre litt, og det krever kondisjon. Det ble noen småstopp på vei oppover.

Det passet i hvert fall godt med en pause ved Resasteinen. Litt drikke, en kopp med te, og en god pause, så var Bestyrerinnen klar for bakkene opp mot Skjørestadfjellet og flyvraket.

Stien fra toppen og bort til Skjørestadsiden, er nå godt synlig og det er ikke nødvendig med nødlinger. Også denne gang var det kjekt å gå ned den flotte stien mot Skaret. Her går det tydelig flere folk en det første året jeg gikk denne ruta.

Nede ved Skaret, gikk vi på oppsiden av gården og videre mot Sørdalsleitet og sti-delet der. Det går sti mot Resasteinen, Fjogstadnuten og Gramstad/Revholstjørn, men vi tok, som vanlig for meg, snarveien nedover til enden av Løemyr og den gamle stien mellom Revholstjørn og Resasteinen.

Det ville ikke være en veldig lang «omvei» å legge turen opp om Dalsnuten, men for Bestyrerinnen hadde turen vært lang nok, og hun ville tilbake til bilen.

Det var selvsagt fortsatt masse folk både på vei fra Dalsnuten og mot Dalsnuten, og ved gapahukene i skogen, var det fullt opp med familier, og det luktet røyk lang vei.

Det ble ikke så veldig mange kilometer denne dagen, men en dryg bakke opp og totalt ble det en kjekk og flott tur. Vi brukte omtrent to timer totalt.

Det var fortsatt fullt av biler overalt da vi kom til parkeringsplassen. Det må ha vært mange på tur fra Gramstad denne dagen.