Fra Reve havn til Friluftshuset på Orre - og tilbake.

En kjapp og grei tur.

Det er ikke alltid at det går helt slik jeg håper. Noen ganger er det helt nødvendig å gjøre andre ting enn å gå tur. Bestyrerinnen har lagt fra seg brillene med Colabunner, og fått et nytt syn på livet. Det var egentlig en vellykket operasjon, men nå måtte det en liten korreksjon til.

Jeg ble derfor opptatt hele formiddagen. Når var jo ikke turen til byen helt «bortkastet», jeg var innom Turistforeningen og fikk med meg en del ting som skal inn til Blåfjellenden i påsken.

Jeg var så pass sent hjemme at det ikke ville være helt greit å kjøre langt for å ta en tur. Som så mange ganger før ble det til at jeg satset på en tur i strandsonen.

En av mine første turer av en viss lengde, gikk fra Reve havn til Friluftshuset på Orre. Det er en tur jeg har gått en del ganger, men etter de første turårene – for 30 år siden, ble denne utflukten litt for kort, og nesten glemt.

Etter pensjonsalder, ble det blitt litt sånn at langturer ikke var helt det jeg satset på, og strandturer ble igjen populære. Spesielt på vinteren.

Denne vinteren har det blitt mange strandturer, og jeg håpet at det skulle bli færre nå på våren. Likevel hender det at en slik tur passer. Dette var en slik dag. Det ble til at jeg satset på å gå fra Reve havn og sørover.

Jeg var ikke alene på Reve havn. Det var fullt av biler, og ute i sjøen var det fullt av folk – med surfebrett. Det så nærmest ut som en fugleflokk ute i sjøen.

For min del tok jeg sørover mot Revesanden og Skarsteinen. Denne dagen slo sjøen godt over steinen og den gikk langt opp på stranden. Det var omtrent ikke sand mellom sjøen og sanddynene.

Siden Revesanden forsatt ikke er sandstrand, men full av grus og rullestein, måtte jeg opp i sanddynene. Det er en tur opp og ned ganske bratte kneiker og det er ikke like greit som ute på flate stranden. Det er likevel kjekkere å gå i dynene, nettopp fordi det går litt opp og ned og rundt.

Det ble «innsiden» sørover, og bare en liten pause ved Friluftshuset. Jeg valgte å gå ut mot Orresanden ,men holdt meg på stien i dynene over stranden. Denne dagen var det ikke et menneske å se. Jeg hadde hele Orresanden for meg selv.

Fra Sørenes og nordover mot Revtangen gikk jeg ute på stranden, men også her var det mye grus og stein. Ute på søre Revtangen, kunne jeg også denne gangen se at bølgene slo inn fra begge side, et underlig fenomen.

Morgenen og formiddagen hadde vært flott med sol og god temperatur. Da jeg startet var det fortsatt sol, men den forsvant ganske snart bak dis og skyer. Vinden som ikke var mer enn 6-7 m/sek, ble ganske kald, men på tilbakeveien fikk jeg den bakfra. Noe som er adskillig mer behagelig.

Denne gangen tok det meg litt over to timer å gå frem og tilbake. Turen er nok så nær en mil. Det går litt saktere enn før, men turen er likevel ganske kjekk og grei, med flott (men litt kjedelig) natur. Det ble som vanlig en flott tur.