Fire karer på tur til Bjødnali.

En kjekk tur i godt selskap.

Kåre kunne godt tenke seg en tur til Bjødnali, og når jeg spurte Einar, så ville han også gjerne være med. Nå var det ikke meldt bra vær de neste dagene, men lørdag så det ut til å bli turvær.

Da jeg spurte Kåre på fredagen, ville han gjerne på tur. En melding til Einar lørdags morgen ga som svar at han også kunne tenke seg å være med denne lørdagen.

Nærmest for sikkerhets skyld tok jeg også kontakt med broderen. Han hadde ikke andre planer for dagen, og så fram til en tur fra Sælandsskogen. Vi ville altså bli fire karer på tur denne dagen.

Planen var å ta den vanlige veien (for broderen og meg) opp til Stølssletta, videre over Vindskaret og ned til Moldtjørn. Etter en tur oppom Bjødnali, ville det være enklest å ta veien mot Sjelset, over Jærbuskaret og så langs ånå tilbake til bilen.

Med så mange i følget, ville det ikke bli en tur i høyt tempo. Jeg planla et jevnt og greit tempo. Den lange bakken opp mot Vindskaret – og Håfjelltoppen om noen så syn på den ekstraturen, er bratt og krever kondisjon.

Været var bra, og YR mente det ville være overskyet og ikke regn. På vei oppover bakken, og med god sikt tilbake til flate Jæren og havet, kunne vi se himmelen dekket av mørke og tunge skyer.. Regnet lå ikke langt ute i havet.

For vår del hadde vi sol en god del av turen. Nå kom det noen dråper seilende selv om sola skinte da vi kom ned i Urdådalen.

Yr mente det ville blåse ganske kraftig. Det var snakk om vindkast på 25 m/sek. Noe som så avgjort ikke er helt greit. Vi merket ikke vinden i det hele tatt før nesten øverst i Vindskaret, som denne dagen fortjente navnet. Vinden var likevel langt fra så kraftig som meldt, og laget ikke problemer i det hele tatt.

Oppe ved Bjødnali lå det en fonn, forhåpentlig de siste rester av vinteren. Denne dagen var det nesten ti grader og det må være varmegrader selv et godt stykke oppe i høyden.

Vanligvis blir det ingen pause når broderen og jeg tar denne litt korte turen. Denne gangen passet det helt greit å stoppe ved garden. Det ble en kjekk pause, med te og prat, og tiden gikk fort.

Fra Bjødnali og tilbake til bilene er det vei, eller god sti. Mer en halve turen er enkel og grei, selv om det er en bakke opp til Jærbuskaret og en lang bakke ned til Sjelset.

I Jærbuskaret forsvant sola bak skyene, og den mørke og truende fronten vi hadde sett fra Stølssletta, var kommet langt inn på land. Jeg lurte på om vi ville få regn på oss før vi nådde bilen. Heldigvis forsvant skyene og vi fikk en nesten tør tur.

Nede ved Sjelset står det et skilt og viser vei utenom gården, Og skiltet viser også at det et 2 kilometer tilbake til parkeringsplassen. Første gang jeg gikk her var det to lange kilometer, men i godt selskap gikk det denne gangen kjapt.

Jeg går for ofte bare i eget selskap. Det var denne gang virkelig kjekt å gå tur i sammen med andre. Det blir tid til prating og også litt tid til å se på naturen. Det virket også som om de andre syntes det hadde vært en kjekk og grei tur. Takk for turen.