Høgjæren, fra Tovdalsveien til Steinkjerringå.

En grei tur sammen med broderen.

Vinteren vil liksom ikke helt slippe taket. På lavlandet – på flate Jæren, er det vår med hevdalukt og snøklokker i alle hagene. Til og med krokusen titter frem i enkelte sørvendte bakker, og påskeliljen stikker godt opp.

Likevel blir det meldt om snø og kulde fremover. Denne dagen var det sol og blå himmel, og Yr mente det ikke ville blåse for ille. Det var forhold for en tur. Broderen ville til Høgjæren, for det var en god stund siden han hadde tråkket i de stiene.

For meg var det ikke så lenge siden jeg hadde gått den turen broderen ville på. Det er en så pass kjekk tur at det er helt greit å gå den ofte.

Broderen foreslo å gå fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien og ned til Steinkjerringå over Synesvarden. En tur på noe under en mil, og selv om det er noen høydemeter underveis, så mangler det skikkelige bakker.

Vi kom av gårde litt senere enn normalt. På vei oppover så vi etter vårtegn, og oppe i høyden (toppene er under 400 moh) så vi etter vinteren.

Det lå fortsatt snøfenner i nordhellingene, Og rett ved parkeringsplassen måtte vi over en fonn. Litt lengre borte i stien var det en tynn snerk på en pytt. Det hadde vært frost den natta.

Nå var det ikke mye snø og is på resten av turen. Det var i tillegg ganske tørt. Enkelte plasser var det fortsatt vann og vått, men eller var det en grei og fin sti opp til Synesvarden og videre nedover mot Steinkjerringå.

Vi traff en annen på toppen av Synesvarden, ellers var vi alene nedover, men ved Steinkjerringå var det to partier. Det var egentlig litt underlig at det ikke var mer folk på tur denne dagen. Været var bra, selv om det blåste en kald vind. Det var tørt i bakken – stort sett, og flotte forhold, men altså lite folk.

Det ble ingen lang stopp, og det ble en litt kaldere tur oppover mot Synesvarden enn nedover. Vi fikk vinden i not, og den tok seg opp etter hvert. Det gjør faktisk litt forskjell å gå i mot en vind på 7-8 m/sek, enn å ha den bakfra.

Broderen som ikke så trent på litt lengre turer, merket etter hvert farten og i bakkene opp mot Synesvarden ble det et litt roligere tempo etter hvert. Vi kom likevel opp til toppen uten problemer.

Heldigvis er det en lang og ganske slak bakke nedover fra toppen mot parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Broderen gikk fort nedover, det krever ikke samme kondisjon som i bakken oppover.

Det er en bakke opp mot Litlekarten, men det er en traktorvei som går på siden av stien, og så lenge det ikke er dyr på beite,er det helt greit å gå denne snarveien.

Vi har gått denne turen kjappere enn denne gangen, men da helst om sommeren og i lette klær. Denne gang gikk det godt over to timer på de 9-10 kilometerne fra Tovdalsveien og ned til Steinkjerringå. En grei tur for meg, og en god treningsøkt for broderen.