"Våres plass" og Rigmors Plass på siste turen.

En flott tur - som alle turene denne gangen.

Det er både litt trist, og noe bra, å se fram til den siste turen i denne omgang. Det har blitt 12 turer i løpet av de to ukene vi har vært i Puerto Rico. Alle turene på mellom 1 og to mil og de har tatt to og en halv time til nesten fem timer.

Litt trist fordi det ikke blir flere turer i virkelig flott turvær, med 20 grader og sol, og som oftest litt vind for å ikke gjøre det for varmt. Antrekket er heller sparsomt. Kortbukse og sko, og en bluse hengende i belte.

Det er på en måte også bra å se fram til å kunne reise hjemover. Været hjemme kan ikke sammenliknes med det vi har hatt, men det skal også bli kjekt med turer i 10 grader og vind. Det er i hvert fall med «normalt».

I tillegg har jeg antakelig godt av en litt roligere periode. Det har tatt litt på å gå ganske lange turer i mange dager i trekk. Heldigvis har det denne gangen ikke blitt noen skader, og jeg har ikke hatt antydning til gnagsår.

Siste turen ville bli en tur uten følge, og jeg var litt usikker på hvor turen skulle gå. Det måtte jo bli et besøk på en eller plass eller to, som jeg hadde vært på alt flere ganger.

Nesten uansett måtte det bli en tur inn til Norskeplassen. For oss som bor øverst i «Nyedalen» blir det liksom feil å gå nedover for å starte turen, selv om det blir et par turer ned til Balito for å gå opp til Korset over Arguineguin.

Denne gang ble det opp den bratte bakken, som også er den kjappeste veien mot Norskeplassen. Bakken er så pass bratt at det ikke er mulig (for meg) å holde stor far, men litt lengre oppover, er det greit å kunne gi på.

Det ble en kjapp tur innover denne dagen. Jeg sjekket tiden da jeg kom ned, og jeg hadde ikke brukt mange minutter over en halv time. Det kunne jeg kjenne på vei oppover mot sukkertoppen. Det var liksom ikke helt den samme spruten i bakkene.

Innover mot «Våres plass» gikk det trått. Jeg var usikker på om det ville bli en tur lengre innover. Etter en liten pause, gikk jeg tilbake, og uten å tenke over det, tok jeg stien videre oppover mot Karpedammen og Rigmors plass.

Nå var alle problemer glemt. Det var kjekt å være på tur i god vær, og med sommertemperatur. Ved stidelet mot Karpedammen ble det stien rett fram og jeg gikk videre til Rigmors plass. Det er ikke langt videre til «Treet» og Børres plass, men jeg valgte å snu ved Rigmors plass.

På vei tilbake fant jeg ut at det også ville passe med en liten tur innom Karpedammen. Det var det ingen andre, og jeg for bare forbi og opp på veien. Det er langt og litt kjedelig tilbake til Sukkertoppen og ned til Norskeplassen. Heldigvis er det nedoverbakke, og mulig å gå fort.

Rett før Norskeplassen ble det stopp for en prat med Sigmund, som også denne dagen dukket opp. Han hadde tenkt seg på omtrent samme tur som meg, bare i motsatt retning.

Siste dagen hadde jeg det ikke travelt. Jeg satte meg ned på en benk på Norskeplassen og fant fram drikke og en mandarin. Da dukket Edvin opp. Vi hadde ikke avtalt å møtes. Han hadde gått Miljøløypa opp fra Arguineguin etter først å ha tatt turen ned Balitobakken og så langs sjøen til starten på Miljøløypa.

Vi tok selvsagt følge nedover, og det var ikke vanskelig å bli enige om at siste dagen ville det passe å ta «Dalen» tilbake til hotellet. I tempo for å beundre utsikt og natur. Det gikk rolig i de mange svingene ut og inn i dalen. Sola skinte, det var varmt innerst i svingene, og vinden kjølte i yttersvingene. En perfekt turdag.

Vi endte opp ved bassengkanten i godt humør, etter en flott tur, - og så fram til å komme hjemover dagen etter. Det hadde vært et skikkelig bra opphold denne gang.