Bore, Fuglingene, Elvenes og Sele.

Det ble ikke helt ti kilometer.

Broderen og jeg forsøker å få til en tur sammen i uka. Denne uka har det ikke blitt noe til nå, men torsdag lå det til rette for tur. Vi har ofte tatt onsdagsturer. Denne uka ble det en kjapp rundtur alen, men torsdag kunne passe for oss begge.

Det var meldt om frost på natta, men lite vind og sol. Nå ble det ikke helt slik. Sola var gjemt bak noen mørke skyer inne i mellom, men vi fikk da også noen solstråler denne gangen. Med så vidt plussgrader var det helt greit at vinden holdt seg vekk.

Jeg hadde egentlig tenkt å forslå turen fra Bore til Reve havn. Det er omtrent en mil, og vi bruker vanligvis to timer – inklusiv en stopp ved havna. Vi avtalte at broderen skulle hentet meg, og før han kom brukte jeg litt tid på å finne et alternativ til den vanlige turen.

Bestyrerinnen og jeg gikk, for en god stund siden, fra Bore først til Fuglingene og så hele Borestranden til sørenden, for så å ta veien tilbake til bilen. Til min store overraskelse ble turen ikke på mer enn så vidt 7 kilometer. Kunne vi muligens utvide turen sørover før vi snudde mot til Sele?

Da burde turen bli i det minste nesten ni kilometer. Det ville i så fall være en ganske flat tur. Noe som broderen med hofteproblemer ville sette pris på. Nå kunne jeg muligens få lurt broderen med på litt utvidelser i nordenden også, så vi kom opp i ti kilometer?

Det er flott å gå fra Bore og sørover. Innenfor sanddynene er terrenget laget for tur. Det gikk kjapt utover til Fuglingene og videre et stykke sørover. Ute på stranden kunne vi se til nordenden av Borestranden. Den er uendelig langt bort. Stranden er mer en tre kilometer fra den ene enden til den andre.

Heldigvis var det greit å gå i sanden, og vi kom ganske fort bort til elva og brua. Vi var ikke helt sikre på om vi ville gå over et stykke med rullestein, men heldigvis var rimen tint, og vi kom oss bort til Sele og fant en benk hvor det passet å ha en kjapp pause.

Vi kunne ha valgt å gå veien tilbake til brua, men siden rullesteinen var grei å gå på ble det samme vei tilbake. Fra brua og tilbake til bilen ble det å traske veien. Det er litt ensformig men det går i hvert fall fort.

Tilbake ved bilen viste klokka at vi hadde brukt nok så nøyaktig to timer, inklusiv pausen ved sjøhusene på Sele. Det hadde ikke blitt ti kilometer denne dagen. Telefonen viste litt over ni. Det skal ikke lange turen videre nordover før det tilsammen blir de manglende 7-800 meter.

Det får vi sjekke en annen dag. Broderen var godt fornøyd med en kjapp og grei tur. Han håper fysioterapeuten har rett når han anbefaler to turer på ikke mer en og en halv time i uka. Han håper å komme i form til en tur til Blåfjellenden i sommer.