Bjørndalsfjellet og Dalsnuten på en grei rundtur.

Fortsatt litt vinter og kaldt.

Etter et par dager med tur i sjøkanten kunne det se ut som det ville være mulig å gå litt i høyden. Det har blitt en del langturer, så jeg tenkte også på en litt kortere tur. Enten fra Gramstad eller Sælandsskogen. Det ville i hvert fall ikke bli sand under skoene.

Siden det var en stund siden jeg hadde gått den vanlige turen fra Gramstad, og med litt vind og muligheter for nedbør, selv om YR mente det ville bli en tørr dag, så ble det til at jeg kjørte til Gramstad.

Det er nesten alltid en god del andre som også vil på tur fra Gramstad. Denne dagen var det få biler på parkeringsplassen. Antakelig var mange av de som ville på tur denne dagen, skikkelige turfolk, som ikke bare går til Dalsnuten, for jeg møtte en del på vei opp mot Bjørndalsfjellet og en del på vei nedover.

Jeg hadde ikke ventet at det ville være is i stien. Det hadde antakelig vært så vidt frost om natten, for enkelte plasser var det en tynn ishinne på pyttene. Det lå også fortsatt is i stien etter hardtråkket snø, men den laget ikke problemer. Det ble bare å ta et steg til side for å komme videre.

Denne gangen var Bjørndalsmyra nokså tørr. Det gikk helt greit å komme innover til bakken opp mot Mattirudlå. Det hadde ikke gått med lave sko, men med fjellsko var det helt greit. Oppe i bakken gikk jeg også forbi spor av hjort. Det er litt kjekt å se at det er dyr i området.

Som vanlig ble jeg varm og svett oppover bakkene mot Bjørndalsmyra og videre mot Mattirudlå. Det ble en litt brutal overgang til det åpne landskapet bort over mot Kulheia. Selv om vinden kom nesen bakfra, ble det skikkelig kaldt. Det er ikke vår ennå.

Det var så pass kaldt i vinden at det ikke ble noe stopp i det hele tatt oppe på toppen av Bjørndalsfjellet. Det var bare å komme seg nedover til litt lunere omgivelser. Jeg må ha blitt vant med vinden og temperaturen for mot Fjogstadnuten og oppe på Dalsnuten var det helt greit.

På vei over Kjyrkjerindå kom regnet. Det som YR mente ikke ville komme. Det regnet skikkelig en stund, men opp i trappene mot Dalsnuten ble det igjen opphold. Det ble aldri bra vær, og det var temmelig mørkt under hele turen, men i horisonten var det hele tiden lysninger, og jeg kunne se sol på fjellene inne i landet.

Det var ikke mange på Dalsnuten denne dagen, men det var faktisk folk på vei oppover, selv om det var folketomt øverst da jeg kom dit. Folk hadde nok ventet til regnet forsvant.

Nede ved Kvitemyr var noen i gang med å lage ny port i gjerdet. Gjerdeklyveren som har stått her har vært bratt og vanskelig å komme over for mange, så det vil være en forbedring med en port. Ikke rart at gjerdet ble tråkket ned på vinteren.

Det ble en tur på omtrent ti kilometer og denne dagen gikk det unna på de vanlige to og en halv timene. Helt som normalt. Jeg syntes likevel det hadde vært letter denne gangen en de forrige gangene jeg har tatt denne turen. Antakelig begynner formen å komme tilbake.

På hjemvei stoppet jeg opp for fylle bensin. Det ble kaldt. Jeg ristet litt på vei hjem, og det ble «likfingre» på begge hendene. Det var virkelig godt med en varm dusj etter turen.