Fra Friluftshuset til Reve havn.

Det var store endringer på strendene.

Etter en skikkelig langtur dagen før. Var jeg ikke helt klar for ny utfordring denne dagen. Det kunne passe med en litt kortere tur, men gjerne med en bakke eller to. Det lå ann til en grei tur rundt Gruda, men så var det været da.

Det var i utgangspunktet meldt om bra vær, men med samme lave temperatur som dagen før. Nesten frost, selv om sola skinte, og frost i skyggene der sola ikke når inn. Jeg kunne altså finne en strandtur denne dagen også.

Det var i utgangspunktet ikke meningen å ta en lang tur. Nå blir en tur i strandsonen aldri «tung», men etter 22 kilometer dagen før kunne jeg kjenne at jeg hadde brukt beina. Det varte selvsagt bare til jeg ble varm.

Det er alltid mulig å ta en tur fra Friluftshuset og mot Reve – sørfra. Dette er også en av mine faste vinterturer. Når det er is og snø ellers. Nå har jeg "utvidet" denne turen med å ta først til elva, for jeg snur nesa mot nord.

Helt til Reve havn vil det bli 12-13 kilometer, litt avhengig av hvor jeg går. Det ville selvsagt være mulig å snu for eksempel ved Jærens rev – eller i sør enden av Revestranden. Eller jeg kunne gå helt til havna og snu der.. Jeg hadde langt fra bestem meg, da jeg begynte å gå.

Jeg fikk vinden midt i ansiktet, og før jeg hadde gått meg varm, var det vinter og kaldt. Det var rett før jeg tok klaffene ned på ørene. Det ble straks så meget bedre da jeg hadde gått meg varm, men jeg tror vantene ble på hele turen.

Ved elvemunningen har det alltid til nå vært sandstrand. Nå var det rullestein fler hundre meter mot nord. Her hadde storm og vind virkelig gjort en forskjell. Det var andre endringer også. Bortover Orresanden, var det bratte kanter inne ved dynene. Sjøen hadde vasket ut sanden og «ødelagt» kanten mot sjøen. Det må ha vært krefter igang.

Ved Sørenestangen ligger det rester av båt som gikk på grunn på 60 tallet. De siste årene har det blitt mindre og mindre å se av båten. Nå var det vasket fram mye rustne deler, spredd over et ganske stort område.

Selvsagt kom bølgene inn fra både sør og nord ved søre Revtangen. Forrige gang kom vinden fra nordvest, denne gang blåste det fra sør, men begge gangene kom det bølger inn på begge sider.

Nordre Revesanden har endret seg mange ganger i løpet av det årene jeg har gått her. Noen ganger er det flat og fin strand fra Revtangen til Skarsteinen, og andre ganger er det mye stein og grus. Denne gang var det greit å gå omtrent halvveis, før det ble mye stein.

Jeg kom meg til Reve havn, og det ble en kjapp pause. Det er greit å sitte ned – i en av stolene som står der, og det passet bra med litt saft. Jeg kikket på telefonen, og jeg hadde brukt en og en halv time så langt da jeg begynte å gå tilbake mot sør.

For ikke å gå helt i samme spor som på vei mot havn, gikk jeg inne i sanddynene ved nordre Revestranden og holdt meg på innsiden av sanddynene vider mot Friluftshuset. Det blir antakelig en litt kortere tur tilbake enn veien nordover, men opp og ned sanddynene krever sitte. Det tar antakelig omtrent samme tid.

Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen da jeg startet, men det var en god del mer da jeg omsider kom tilbake til Friluftshuset. Mange hadde nok planlagt tur i håp om at været ville bli like bra som dagen før. Det var i hvert fall mer folk ute enn vanlig.

Alt i alt ble det en helt grei tur. Jeg var likevel glad for å kunne sette meg i bilen å ta hjemover etter to og en halv time på tur.