Rigmors plass og Bjartes plass - igjen

En tur uten følge til kjente plasser.

Vi ble ikke helt enige om hvor vi skulle gå denne dagen. Edvin hadde en avtale denne dagen og kunne bare ta en kjapp og grei tur, Siden han hadde det litt travelt ble vi enige om å ta ut tidligere enn vanlig, og halv ti var vi på gang.

Det er tre mulige veier til Norskeplassen fra Natural Park eller «Huledama». Vi går vanligvis opp den bratte bakken rett bak «Huledama». Jeg komme som oftest tilbake ned samme plass, men uten hele den bratte bakken, Jeg går «Dalen» som selvsagt også kan gås innover også.

I tillegg er det en lang og seig bakke rett opp av veien oppover mot hotellet. Denne bakken bruker vi bare en gang i blant, og det var her Edvin dro meg opp denne dagen. Det var et par som også sto klar i stien, men de snudde et stykke oppe i bakken,

I tillegg til av vi tok en litt uvanlig vei opp, ble det også en ny sti et stykke innover mot Norskeplassen. Det er kjekt å gå nye stier, og den vanlig – rett opp – går vi ofte.

Det var ikke mange andre på Norskeplassen da vi kom der. Vi hadde startet tidlig, og ikke mange andre hadde tatt ut. Det ble den vanlige veien opp til Sukkertoppen. Her sa Edvin takk for følge. Han måtte tilbake til sin lunchavtale.

Jeg fortsatte innover veien mot «Våres plass». Der ble det bare en kjapp stopp for å ta et bilde, før jeg snudde og fortsatte innover, Planen var «Rigmors plass» og «Bjartes plass». Jeg fortsatte rett fram i stidelet mot Karpedammen og tok til høyre i neste stidele, og sto ganske snart på «Rigmors plass».

Der var det et par, som også lurte på om de skulle videre innover. Stien videre mot «Bjartes plass» går over steiner og «svaberg», og viser ikke mye, men den følger høydedraget nordover, og blir mer synlig etter hvert.

Det ble til at paret fulgte meg mot «Treet» og «Bjartes plass», som jeg fant - selvsagt uten problemer, selv om det er litt kronglet å finne fram. Det ble samme vei tilbake, men ved stien mot Karpedammen tok jeg ned bakken.

Det passet godt med en pause ved Karpedammen før jeg fortsatte opp bakken på motsatte side og ut på veien. Det ble en lang og støvete tur nedover tilbake til Sukkertoppen. Jeg lurte på å stikke bortom Eivinds plass, for å gjøre det til en skikkelig langtur, men siden det ville bli flere turer fremover, ble det veien tilbake til Norskeplassen.

Det var adskillig flere folk på Norskeplassen enn da vi gikk innover. Det ble ingen stopp på meg, og selvsagt tok jeg mot «Dalen» på veien mot hotellet. Jeg tror ikke «Dalen» blir så mye brukt, selv om det er den enkleste veien innover til Norskeplassen. Den er nesen en kilometer lengre, men enklere, Det var i hvert fall få folk da jeg gikk utover mot sjøen,

Det ble en tur på 15-16 kilometer denne dagen også, En flott tur, mye i eget selskap, men da også i «egen» fart. Det gikk fort i nedoverbakkene, men nesten bråstopp i den siste bratte kneika ned til «Huledama».