Eivinds plass.

Nest siste tur.

Vi ble en hel gjeng som ville på tur denne dagen. Petter og Hilde tok turen opp Balitobakken fra ANFI og tok følge med Anne Margrete, Edvin, Bestyrerinnen og meg innover mot Norskeplassen.

Som under hele oppholdet, var forholdene virkelig flotte, med sol og litt vind, og de vanlige 20 gradene. Stort bedre turvær er vanskelig å tenke seg. Det er selvsagt en viktig grunn til at vi tar til Puerto Rico i februar.

Det var Bestyrerinnen som bestemte dagens turmål. Hun hadde ikke vært på Eivinds plass denne gangen, og nå var det på tide. Bare et par dager før vi skulle reise.

Det ble som vanlig opp bratte bakken fra «Huledama» og videre inn over mot Norskeplassen. For Petter og Hilde ble det en fortsettelse oppover. Det tar oss omtrent en time å gå fra øverst i Nyedalen og inn til Norskeplassen. Hadde vi valgt å gå Dalen innover, så hadde vi antakelig brukt 15 minutter mer.

Vi var ikke alene på Norskeplassen, og denne gangen passet det med en skikkelig mandarinpause før vi fortsatte videre oppover mot Sukkertoppen. Den ligger omtrent en kilometer og 100 høydemeter lengre oppe.

Nå kunne vi valgt å gå fra Sukkertoppen direkte mot Eivinds plass, men vi ruslet innover veien til krysset mot «Våres plass» - og mot Eivinds plass. I stede for å ta inn til høyre og innover, tok vi av til venstre, og fulgte sykkelløypa nedover.

Nesten ned i bunnen tar sykkelløypa av videre mot venstre, mens vi tok rett fram. Stien går over ganske steinet grunn, og den er av og til litt vanskelig å se, men med litt konsentrasjon er det greit å komme opp første bakken. Hvor varden som ligger litt ute på en kant ikke er Eivinds plass.

Stien går videre rett fram i det du kommer opp på første kanten. Her har jeg rotet en gang, og jeg har sett andre som har havnet på avveier her. Det er uansett ikke mulig å rote seg vekk.

På Eivinds plass, ble det tid til både å beundre utsikten og spise mat. I tillegg benyttet anledningen til å skrive oss inn i boka som ligger inne blant steinene.

Det ble en liten diskusjon om hvilken vei vi skulle ta tilbake mot Sukkertoppen. Vi valgte å gå korteste vei direkte mot toppen, men da opp en lang og seig bakke, og så en bakke til før vi var oppe på veien.

Nedover mot Norskeplassen går greit. Det er jo lettere å gå ned bakker enn opp. Nesten nede ved Norskeplassen, sa Petter og Hilde takk for følge og tok direkte mot Balito. De får en litt lengre tur enn vi.

Etter bare en kjapp pause tok vi fatt på den siste delen av turen. Vi kunne ha gått rett mot den bratte bakken, men valgte å ta Dalen tilbake. Nå er stien til Dalen og ut alle svingene ganske enkel å gå, og det er ingen bratte bakker utenom den siste ned mot hotellet, og den siste delen ville vi fått uansett.

Bestyrerinnen var godt fornøyd med dagens tur. Hun kunne krysse av for et besøk på Eivinds plass dette året også. Vi andre hadde også hatt en fin tur....