Det ble som vanlig en kjekk tur til Bjødnali og rundt Engjavatnet.

Tur i sol og regn.

Onsdag blir det ofte ikke annet en ganske kjapp og grei tur. Det hender jeg tar rundt Gruda og over til Øksnevad og så til Klepp. En tur på over en flat mil. Som oftest blir det bare en liten tur på 6-7 kilometer. Nok til å holde meg i form.

Mine naboer opp gjennom årene samles hver onsdag for drøs og historier. Det er selvsagt «kånene» som startet, men vi mannfolk har etterhvert også komet inn i et fast mønster. Det er ganske kjekt å treffe folk, og jeg klarer meg godt med en kjapp tur på onsdagene.

Nå var det bare det at YR var full av sol og lite vind fra onsdag og fremover. Torsdag og videre ville det bli frost på nettene og fare for glatte forhold til ut på ettermiddagen. Det ville på mange måter passe bra med en tur på onsdagen.

Heldigvis står sola opp så pass tidlig at det faktisk er mulig å starte hjemmefra rundt ti. Jeg tenkte derfor at det burde være mulig å ta en vanlig runde fra Sælandsskogen og likevel være på Klepp – nyvasket og tørr – ikke mye over ett, som er starttidspunktet for vår sosiale sammenkomst.

Hjemme var det ikke en sky på himmel da jeg kom meg opp. Det var noen skyer i nord, men da jeg sjekket værmeldingen mente YR fortsatt at dagen ville bli flott med sol og lite vind. Her var det bare å komme seg avgårde.

Jeg stolte likevel ikke mer på værvarselet enn at jeg hadde på «regnutstyr» - Recon jakke og bukse. Det har for mange ganger kommet regn på tross av lovnader om opphold. Jeg har alltid jakke med i sekken, men denne gangen tok jeg den også på, i stede for å ta på en vindfleece som ytterplagg.

Det var andre som ville på tur denne dagen. Da jeg kom til parkeringsplassen i Sælansskogen, var det 5-6 andre biler, og jeg kunne se spor av folk oppover mot Stølssletta og Vindskaret. Som vanlig ble det til at jeg tok oppom på toppen av Håfjellet også.

Turen rundt Bjødnali og Engjavatnete er omtrent 10 kilometer, og utenom bakken opp til toppen av Håfjellet, er det meste nokså flatt. Når en del av turen går på god vei eller skogsvei, blir det ikke en spesielt utfordrende utflukt.

Nå synes jeg det er flott å gå denne turen. Landskapet er nok så forskjellig. Fra bakken opp og stien ned mot Bjødnali. Hvor jeg alltid går forsiktig for ikke å havne på rompa. Det er også temmelig vått i myrene nedover lia og spesielt bortover mot Bjødnali. Rundt Engjavatnet er det vei og vanlig sti i skogen.

Da jeg nærmet meg Bjødnali, kunne jeg høre stemmer. Og det gikk en kar oppover mot garden. Det viste seg å være kjentfolk, og jeg måtte jo stoppe opp for en prat. Det er alltid kjekt å treffe andre fjellfolk.

Den eneste utfordringen denne dagen var Skogsånå. For det første gikk den større enn vanlig, og i det jeg kom bort til vaet, kom nedbøren – i form av hagel og regn. Det skulle jo være en tørr dag, men jeg fikk bruk for jakken en stund.

Jeg syntes det gikk lettere over Jærbuskaret og videre nedover mot Sjelset enn det har gjort de siste gangene. Det ble noen kjappe steg ned den bratteste bakken. Ikke for å spare tid, men fordi det er lettest å bare la beina løpe.

Nede ved elva og videre mot Sælandsskogen, var det igjen sol og flott vær. Det hadde vært en litt annerledes tur denne gangen. Jeg traff kjentfolk og det kom regn, men best av alt var at nede ved elva, med sola i ansiktet, så minnet det om vår.