En flott tur til Blåfjellenden.

Ingen jobbing denne gangen.

Jeg er jo egentlig heldig som har en plass som Blåfjellenden å gå til. En tur i uka inn til hytta er det vanlige. Selv om det ikke var en hel uke siden sist, fristet det veldig med en ny tur. Været er jo fortsatt fantastisk.

Det har vært null nedbør i mange dager. Bakken er skikkelig tørr og snøen fra i vinter er stor sett forsvunnet. Det er noen få fenner rundt omkring, men det er helt greit å gå nesen overalt i heia, Bare helt øverst over 1000 moh er det snø av betydning.

Forrige gang jeg gikk innover møtte jeg en hel gjeng som var på vei tilbake etter en overnatting. I tillegg var det fem andre som overnattet. Sesongen er godt i gang, og jeg håper det blir et år med mange gjester på Blåfjellenden.

Det var ikke så mye jeg skulle gjøre inne på anlegget. Denne gang ble det en fjelltur, med overnatting. Det er noe jeg gjør ganske mange ganger i løpet av et år, som oftest på Blåfjellenden, men også på noen andre STF-hytter.

Det er mange år siden jeg fant ut at jeg og maskiner ikke går godt sammen. I tre-fire år har aggregatet fungert tilfredsstillende. Så ville ikke aggregatet mer. Det gav rett og slett ikke nok strøm.

Som vanlig tok det noen turer for å finne ut av hva som egentlig var problemet. Forrige gang hadde jeg med et nytt måleinstrument. Som jeg selvsagt ikke fikk bruk for. Ved å bruke sagen fant jeg ut at det ikke var støvsugeren som var feil.

Uten støvsuger er det lite som kan gjøres utenom vanlig renhold. Dette ville bli en tur uten arbeid. Bare tur. Det kunne jo passe bra med litt ferie. En dag i fred og ro kunne passe bra.

På vei innover kikket jeg på naturen rundt meg. Vi er i midten av mai, og det er alt grønt. Bjørkene nede ved Høgaleitet og ved Blåfjellenden, er helt grønne, selv om de har den lyse grønnfargen fortsatt.

Oppe i høyden er det bare noen få snøflekker igjen, og Fossebekken er liten. Snøsmeltingen er omtrent slutt. Det er sommer, og naturen likner mer på hva jeg vanligvis forbinder med midten av juli. Det kan bli en lang sesong dette året.

Jeg hadde sol bak et lett slør på turen innover. Yr mente det ville blåse 6 m/sek, muligens 10 m/sek i kastene. Jeg fikk motvind hele turen innover, og på Saftbekktjørnet gikk det hvitt. Vinden var nok på 10 muligens 11 m/sek.

Morgenen etter var det vindstille, og da jeg tok ut mot Hunnedalen hadde jeg vinden bakfra. Det går lettere med mindre i sekken og medvind. Sola skinte og det var flotte forhold. Det var ingen andre på tur denne dagen.

Ut fra appen på telefonen gikk turen over heia ganske kjapt på tilbakeveien. Nesten så fort som i gamle dager. Det var jo egentlig bra, men så var det også en tur med maksimalt gode forhold.