Ristøl og Lauvlia.

En flott tur over myr og hei.

Det er alltid kjekt å være på tur. Nesten alltid, selv i skikkelig dårlig vær blir jeg glad over å kunne være ute i naturen. Jeg kjenner liksom at jeg lever, - og har det bra. God kondisjon er et ekstra gode.

Noen turer synes jeg er virkelig flott, og ser alltid fram til å kunne gå turen en gang til. Det er oftest litt lengre turer enn de «vanlige på to og en halv time. Rundturen i Madland om Vådlandsnuten og Rolighetsvatnet er en slik.

Litt nærmere og ikke fullt så¨lang, er turen fra Sælandsskogen til Bjødnali, opp og over til Ristøl og videre til Lauvlia og om «Skogen» tilbake til bilen. Jeg har alt gått denne turen et par ganger denne våren, men den er så pass flott at jeg gjerne går en ny runde.

Været denne dagen var bra. Yr mente det ville være opphold og sol, men fortsatt en kald vind. Vinden var en grunn til at jeg denne dagen valgte å starte fra Sælandsskogen. Med opp mot 15 m/sek, kan vinden være ubehagelig, og tung å gå i mot.

Rundturen til Ristøl og Lauvlia, er i grunnen godt beskyttet mot vind fra nord og vest. Det kunne bli vind i Vindskaret og Jærbuskaret, men ikke mer enn at det ville gå greit. Jeg har jo gått i sterkere vind noen ganger.

Det var andre biler enn min da jeg kom til parkeringsplassen. Folk ville på tur i vårværet. For min del startet jeg oppover mot Håfjell og møtte ikke andre før nede ved Bjødnali. Der var det to gjenger. Bare jenter – eller mer riktig damer.

Jeg måtte opp å ta bilder av treet, og det er etterhvert blitt et sjekkpunkt for farten på turen. Denne dagen hadde jeg brukt en time – helt som vanlig. Fra parkeringsplassen og opp til treet, bruker jeg nok så nøyaktig samme tid på alle turene. Det er ikke store avviket.

Oppover mot gjerdeklyveren i toppen av bakken mot Ristøl, er det nå både nødlinger og synlig sti. Spesielt på våre før det er kommet nytt gress, viser stien bra. Jeg hadde i hvert fall ikke problemer med å finne stien.

Bakken nedover mot Ristøl er både bratt og våt, og her «forsvinner» stien. Det er likevel ikke tvil om hvor ferden burde gå – nedover..

Nå følger jeg bare traktorveien fra Ristøl et stykke, og før porten tar jeg direkte mot Lauvlia. Her finner jeg – inne i mellom – et greit tråkk til steinmuren og fra den blir det rett over myra mot Lauvlia. Et gjerde stå i veien, men på andre siden er det faktisk god sti mot gården.

Fra Lauvlia er det traktorvei til Snorestad, men jeg følger en merket sti mot «Skogen». Den tar meg over myrer og hei til bakken ned mot Engjavatnet og Skogen.

Hele turen fra Bjødnali og «tilbake» til Engjavatnet er flott med god utsikt øverst og flotte partier innover myrene mot Lauvlia. Ved Dabelen – et lite tjørn øverst i bakken ned mot Skogen, er det et minnesmerke over far og datter som omkom en vinterdag for omtrent hundre år siden.,

Nede ved Skogen, er jeg ikke ferdig med turen. Det gjenstår en liten runde mot Engjamyra og videre opp til Jærbuskaret. Hvor fet fenne dagen blåste kaldt imot. De siste to-tre kilometerne mot bilen går på vei eller god sti, og går fort.

Tilbake ved bilen kunne jeg bare takke meg selv for en virkelig flott tur, som denne dagen hadde tatt tre og en halv time.