Ulvarudlå for andre gang denne våren.

En flott men kort tur.

Det ble en tur til Ulvarudlå en gang til denne våren. Turen er egentlig litt for kort til å bli med i loggen. Den går også unna på nesen to timer, og jeg har som regel at turen bør være på over to timer,

Det som «redder» turen er bakken opp mot toppen. Det er omtrent 250 høydemeter opp til toppen fra parkeringsplassen ved Tjåland. I tillegg er de siste bakkene opp til varden ganske bratte. Så pass bratte at jeg i hvert fall får litt høy puls, med bratt bakke ned på den ene siden og skrent opp på andre.

Det er en dl folk som går runden fra Tjåland om Ulvarudlå, ned til Aurenes og tilbake til eller mot satt. Noen starter også runden fra Aurenes. Det er en flott runde, som oppe i høyden går i nydelig heienatur, og selvsagt er det fin utsikt fra selve toppen.

Til å være en så pass flott runde, med en god del folk som tar turen, er parkeringsplassen ved Tjåland liten og litt «vanskelig» å finne. Det er ikke plass til stort mer en 7-8 biler inne i Bergavadalen.

Når det gjelder å finne fram, så går det en vei inn mot Tjåland fra Sikvalandsveien mellom Undheim og Edlandsvatnet ved Ålgård. (Vei 4410). Det er grønt skilt der Tjålandsveien tar av fra Sikvalandsveien, som viser retningen. Videre er det litt kronglet, men skiltene viser veien.

Det var nesen fullt da jeg kom. Det var andre på tur denne dagen. Det var i grunnen ikke så rart, for fortsatt har vi et skikkelig flott turvær, med sol og tørr bakke, selv om vinden fra nord kan gjøre det litt kjølig.

Den første delen av turen går på god traktorvei, opp gjennom Trongjo og videre over gjerdeklyver og videre nesten til enden av veien. Oppe ved «Roligheta» tar stien av bortover myrene mot Butjønene og bakken opp mot toppen.

Bakken oppover er langt fra så bratt som den bratte veien til Vårlivarden, men den er antakelig litt lengre og for meg ser den bratt nok. Det er heldigvis så pass flott utsikt bakover at det passer med en stopp eller flere.

Denne dagen satt det tre stykker helt øverst. Jeg benyttet anledningen til å spørre om noen av de kjente til hva muren rett borti bergveggen var til. De viste heller ikke hva den har vært brukt til. En eller annen gang kommer vel svaret.

En grunn til at jeg valgte denne turen, var at myrene nå var tørre – eller nesten tørre. Dette er en tur det lønner seg å ha høye sko – om det er vått i bakken etter mye nedbør. Denne dagen hadde det vært mulig å gå i lave sko.

Nedover mot Aurenes er det igjen traktorvei, som gjør bakken nedover grei å gå. Etter et lite stykke på asfalt går turveien gjennom tunet på gården og langs Tjålandsvatnet på flott opparbeidet gammel «stølsvei».

Det siste stykket går opp Bergavadalen, med bekken på den ene siden. Det er lett å se hvorfor dalen har fått det navnet.

Det var flere biler da jeg kom tilbake enn da jeg startet. Ulvarudlå var et populært turmål denne dagen.