Til Blåfjellenden for mer jobbing.

Sommer og sol på vei innover.

Da jeg forlot Blåfjellenden sist, var det fortsatt mye ugjort arbeid. Med 17. mai dagen etter og så søndag, ville det ikke være mulig å gå innover før helt i starten av uka. Det ble selvsagt litt sjekking av værmeldingen.

På mandag bestemte jeg meg for å gå innover på tirsdag, for å bli til torsdag. To dager burde være nok til å få gjort unna det meste av arbeidet som fortsatt gjensto. Da ville jeg ha fått på sengetøy og madrasstrekk på alle sengene, fått veden i hus, og lagt på plass sanitærbarken og satt inn gassflaskene.

Etter å ha tenkt meg om og vurdert hvor lang tid dette ville ta, mente jeg det også ville bli tid til litt annet. Jeg kunne jo få i gang det nye aggregatet, og det kunne jo være at det ble tid til å bruke støvsugeren.

Jeg pakket sekken og tok med ekstra mat. Sekken ble bare litt tyngre enn vanlig, men da jeg kikket på værmeldingen, fant jeg fram Recon bukse og jakke. Selv om det var sol og sommer på tirsdagen, var værmeldingen for torsdag ikke helt like god.

Det betydde ekstra vekt, og jeg kunne godt kjenne det da jeg gikk oppover bakkene mot Oleskaret. Pulsen kom kjapt høyere enn vanlig, og jeg måtte ta det litt roligere. Det gikk likevel greit å komme innover mot fossebekken,

Det var egentlig nok en virkelig flott dag. Temperaturen holdt seg nær 20 grader. Sola skinte fraskyfri himmel, og vinden var ikke sterkere enn at den bare var kjølende. Det var fortsatt skikkelig tørt i bakken, og stort greiere forhold enn det jeg hadde denne dagen er vanskelig å tenke seg.

Til å være i mai, var det virkelig flotte forhold. Fossebekken var liten. Det kan ikke være mye snø igjen i høyden, og på vei innover var det bare en fonn igjen å krysse, og det bare noen få skritt. Det var denne dagen mer sommer enn det ofte er langt ute i juli.

Det var andre enn meg i heia denne dagen. Alt fra starten kunne jeg se spor av sauer. Bøndene starter mye tidligere enn meg, og jeg ville ikke ta igjen sauene. Det er litt stas å få sauene ført innover på forsommeren. Denne gangen var det folkene på Fidjastølen som var først.

Litt linne på heia møtte jeg en amerikaner som var på dagstur. Slik jeg forsto det hadde han gått om Stutaheia, og var nå på vei tilbake mot Hunnedalen. Det var så pass tidlig på dagen at jeg tror likevel karen hadde overnattet på hytta.

Ved vaet møtte jeg en jente med stor sekk. Hun og hunden hadde kommet opp Fidjadalen, og overnattet i telt underveis. Hun vill også mot Hunnedalen. Det er mer folk i heia enn det pleier å være i starten av juni, og vi er ikke i slutten av mai en gang.

Øverst i bakken måtte jeg forbi stabelen med ganglemmer som var kommet i tidligere. Der lå – selvsagt – lastestroppene igjen, og jeg heiv likegodt en lastestropp i sekken. De stroppene veier ganske mye....

Nede ved hytta fant jeg fram te og mat, og fikk en time i sola før jeg begynte å jobbe. Det ble rosinboller med Kviteseidsmør. Det ble et par timer jobbing før jeg tok kvelden.