Tur på Høgjæren med gjengen fra Gran Canaria.

En kjekk tur i godt selskap.

Det hender at min svoger Sigbjørn samler gamle venner og bestyrerinnen og jeg blir med på laget. Det har blitt fast tradisjon å gå tur etter en slik sammenkomst.

Dette er også gjengen vi går tur sammen med på vårt etter hvert årlige opphold på Grand Canaria. Edvin og Anne Margrete bor i nordfylket, og det er derfor ikke så ofte vi får anledning til å gå sammen.
Det blir mange turer alene for meg, så jeg setter pris på følge, og denne gangen ble vi fem på tur. Bestyrerinnen var opptatt med turn og kunne ikke være med.

Det har etter hvert blitt en del turer sammen også i vårt område, og Sigbjørn forsøker alltid å finne en ny og litt interessant plass. Denne gangen mente han det ville passe å ta rundturen på Høgjæren. Fra Holmavatn til Synesvarden og så ned til Steinkjerringå og tilbake til Holmavatn.

En litt kortere versjon av denne turen, var en stund fast onsdagstur for meg og broderen. Vår tur var akkurat for kort til å bli med i loggen. Turen Sigbjørn ville ha oss med på ville antakelig ta over to timer og være nesten 8 kilometer.

Vi tok tidlig ut, og det var alt noen få andre som ville på tur denne dagen. Parkeringsplassen ved Holmavatn er stor, og denne dagen var det så vidt noen få andre biler. Det er antakelig søndag som er den store utfluktsdagen her.

Nå har vi i en lang stund hatt skikkelig bra turvær. Denne dagen var ikke noe unntak. Det var snakk om sol og lite vind og bra temperatur. Nedbør er noe bare bøndene snakker om. Det er tørt i marka. Selv de vanlige myrsøkken var omtrent tørre.

Jeg hadde kledd meg for sommer med kortbukse og lett ullbluse. De andre hadde på langbukse, og lurte på om det ikke ville bli kaldt med kort. Det var nok sommerklær som var det rette denne dagen.

Broderen og jeg gikk alltid først mot Steinkjerringå før vi tok videre mot Synesvarden. Bestyrerinnen velger å gå med klokka, og få utsikt mot sjøen nedover fra Synesvarden mot Steinkjerringå. Det var ikke snakk om retning – vi tok rett mot Synesvarden.

Det er bakker oppover mot toppen. Vi tok det rolig og kom opp til Synesvarden, og fikk beundret utsikten. De andre benyttet også anledningen til å skrive seg inn i protokollen på toppen, før vi fortsatte nedover mot Steinkjerringå.

Det var andre nede ved Steinkjeringå, nå hadde hytte-eieren ordnet benken i le av grantrærne, så vi gikk bort der for å ta en liten pause. Hytteeieren spurte om vi hang fast på den nye malingen. Heldigvis var malingen tørket.

Det er omtrent like langt mellom de tre plassene. Så etter en god pause kunne vi ta fatt på den siste tredjedelen. Det er to-tre ganske bratte kneiker på denne delen av turen. Heldigvis var det denne veien nedoverbakker, og de gikk helt greit.

Turen hadde tatt noe over to og en halv time. Omtrent som forventet. Det hadde vært en kjekk tur i godt vær, og det var hyggelig å gå tur med gjengen fra Gran Canaria igjen.