Vårlivarden

En kort, men bratt tur.

Det har vært mange turer inn til Blåfjellenden, og tilbake – selvsagt. Det ble også en ekstra dag for å få på plass hytta til sommersesongen. Nå er endelig Blåfjellenden klar for sommeren og det bør bli mindre jobbing , og mer tid til å skrive blogginnlegg fremover.

Det er faktisk ganske lenge siden forrige gang jeg gikk turen til Vårlivarden. Den dagen passet det med en kjapp og kort tur. Det hadde blitt mange turer i det siste og jeg kunne kjenne at det var på tide å ta det litt med ro.

Bare litt med ro, det er jo en bakke opp til Vårlivarden, og turen opp til toppen vil kreve høy puls nesten uansett. Den bakken er ikke en bakke jeg gleder meg til å ta fatt på. Den utfordrer min svakhet for høyde og eksponerte steder.

Jeg burde muligens ha tatt det med ro den dagen, men fortsatt er været så flott at det ville være synd å sitte hjemme. Det passet derfor med en litt kort tur, og siden jeg hadde vært på Ulvarudlå nok så nylig, ble det Vårlivarden.

Til å begynne med, for mange år siden, ble det den korte og greie veien fra parkeringsplassen ved Øvre Hetland og opp til Vårlivarden. Det er ingen lang tur. Så gikk det noen år, ganske mange, før jeg igjen på ny begynte å ta denne turen.

Etter hvert fant jeg ut at det var en flott runde å ta mot Lundekvam før jeg tok bakken til toppen. Det gjør at hele turen nå er på mer enn 8 kilometer og siden det er mye opp, bruker jeg over to timer.

Denne dagen var det sommer og sol, og virkelig flott å vandre innover i skogen mot Lundekvam. Det står et skilt i første krysset etter parkeringsplassen og viser vei. Det er også et skilt med Myrland, og det er der parkeringsplassen på andre siden ligger.

På toppen av bakken opp av Lundekvam er det lett å få øye på Vårlivarden. Den viser godt igjen, uten andre topper i nærheten. Nå er det noen myrsøkk nedover mot veien inn til parkeringsplassen, men denne dagen var det tørt, og lett å komme fram.

Den direkte veien opp til toppen fra Myrland er ikke lett. Den er bratt. Så pass bratt at jeg ikke her helt sikker på om jeg bør gå der. At dette bare er tull og tøys, er lett å si, men for meg er det litt alvorlig.

Denne dagen startet jeg nede ved veien sammen med en kar, som hadde med seks gutter på - antakelig – ti år. De hadde ingen problemer i bakken og for oppover som 10 års gutter. De som kom løpende nedover hadde heller ingen problemer med høyden, mens jeg klatret forsiktig oppover.

På toppen var det mye folk. Jeg fortsatte bare videre nedover på den andre siden. Fortsatt veldig forsiktig og med god bruk av staven. Jenta med hund som kom løpende . Så litt rart på meg, men for meg er det bratt...

Det ble bare en kjapp og grei tur denne dagen, men det var virkelig flott gå gjennom skogen med blomster og grønt rundt meg. En flott, men kort tur.