Tørre og flotte forhold innover mot Blåfjellenden.

Som vanlig en kjekk tur i heia.

Det var igjen tid for en tur til Blåfjellenden. Jeg hadde en liten jobb å gjøre. Det er noe med enten aggregatet eller støvsugeren, og en liten sjekk med et måleinstrument ville antakelig gi svar. Det krevde at jeg ført fikk tak på måleinstrumentet, men også kom meg inn til hytta.

De solgte «greier» hos T Hansen., og det var ikke vanskelig å pakke sekken. Værmeldingen var egentlig den aller beste, og været ville holde seg bra fremover. Nå holder ikke alltid YR det de lover...

Det er litt uvanlig å gå innover i heia i begynnelsen av mai, og omtrent ikke se snøflekken. Det er alt lenge siden jeg startet på turene innover i heia, og jeg er ikke alene som nytter muligheten til en fjelltur.

Stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden går i bakker oppover fra parkeringsplassen på 600 moh til en bratt bakke ned til hytta, som også ligger på 600 moh. Det høyeste punktet på stien ligger like under 900 moh.

Selv oppe i høyden er mesteparten av snøen vekk. Det ligger fortsatt noen få flekker med snø, men ikke mer enn det kan være i august enkelte år. En uvanlig tidlig sesongåpning på et uvanlig snøår. Det passer i grunnen greit med litt global oppvarming.

I lavlandet er tulipanene avblomstret, og rosene så vidt på vei. Sommerblomstene begynner å vise seg. Oppe i høyden er bjørkene grønne og det begynner å vise grønt på bakken. Normalt finner jeg grepplyng i blomst på min første tur innover heia. Om sola skinner og det er varmt dukker de opp på bare rabber omgitt av snø.

Dette året fant jeg en enslig blomst på min fjerde tur innover heia. Ikke alt får med seg at det dette året er tidlig vår. Blomster er en ting, men denne gangen fikk jeg med meg både tårnfalken som sto stille oppe i lufta og ørna som føy inn mot bergveggen borte på Blåfjellenden.

Det så ut som om den landet på en hylle, og det er mulig den har reir der borte. Jeg får følge med videre fremover. Det er uansett kjekt å se både rovfugl og småfugler i gang med årets arbeid. Selv om det fortsatt er tidlig i mai.

Nede på hytta ble det ikke annet enn en kjapp pause i solveggen, før nordavinden jaget meg innendørs til en varm ovn. I hovedhytta med sola inn store vinduer vardet varmt. Jeg ble ikke alene på hyttene den natta.

Det kom folk som var på fjelltur, og ikke bare inn og ut mellom Hunnedalen og Blåfjellenden. Det kom folk ned Blåstøldalen og fra Tomannsbu. Mange ønsker en tur i det flotte været.

Sola som Yr hadde reklamert med, var godt skult i tåkehavet neste morgen. Heldigvis hadde jeg noen småjobber å gjøre, og da jeg tok ut i tolv-tiden, var det sol – og nesten sommer. Det ble i hvert fall varmt oppover bakkene fra hytta.

Med sola i mot og vinden bakfra, ble det en grei tur mot Hunnedalen. Vinden ble etterhvert ganske sterk. Det blåste mer enn hva Yr hadde ment. Bakfra kom det i tillegg mørke skyer, og jeg mente å kunne kjenne noen små dråper i lufte et lite øyeblikk. Det var i hvert fall ikke sommer.

Vinden blåse meg kjapt sørover, og denne dagen gikk turen ganske fort og greit. Det var tungt å gå innover, og jeg brukte lang tid. Lengre enn vanlig, mens tilbaketuren gikk fortere en det har gått tidligere i år. Jeg var igrunnen godt fornøyd med både opphold og tur denne gangen.