Fra Bore til Orre i kuling

Dårlig vær? Ikke med vinden bakfra.

Nei, vinteren var ikke over. Snarere tvert i mot. Den siste uka har det virkelig vært vinter. Snøstorm om natten og ny snø på dagen. Rundt null og vind så det holder. Kuling og vind opp mot storm i kastene.

Det har blitt noen småturer, men med gode klær og vindtett ytterst. Det ble en klapp tur med broderen, og vi hadde storm (i hvert fall vind opp mot 17-18m /sek) snø og hagel, og sol og vind på «bare» 10-11m/sek, og igjen snø, hagel og sterk vind – i løpet av fem minutter.

Siden Bestyrerinnen ikke var med på den kjappe turen ville hun på tur onsdag. En kikk ut vinduet var nok til å utelukke de fleste turene oppe i høyden. Med snødekket plen ville det være mer snø høyere.

Det lå så avgjort til rette for en tur i sjøkanten. Nå har vi mye og lange sandstrender, med rullestein og grus strender inne i mellom. Det er mye å velge blant.

En titt på Yr la en viss demper på turplanene. Det ble meldt om vind – stiv kuling, opp mot liten storm på ettermiddagen. Og det var alt langt på dag....

Det var egentlig klar at det ikke kunne bli snakk om å gå fram og tilbake. Det måtte bli en vei – sørover, med nordvesten i ryggen. Heldigvis var det ikke snakk om mye nedbør, og det var muligheter for sol – inne i mellom.

For bare noen dager siden gikk Bestyrerinnen og jeg fra Orre til Bore, men da med vinden i fleisen. Hva med å gå motsatt denne dagen. Med vinden i ryggen.

Det er likevel godt over ti kilometer, så det ville bli en tur på omtrent to timer. Med sterk vind og temperatur på 4-5 grader. Jeg har gått i storm og dårlig vær tidligere. Spesielt med vinden i ryggen, er det helt greit.

Siden både Bestyrerinnen og jeg er oppsatt med egen bil. Det var derfor enkelt å kjøre til Orre, parkere den ene bilen og så dra til Borestranden Begge stedene er det store parkeringsplasser. Det er populære plasser om sommeren med sol og blå himmel.

Denne dagen var våre biler de enste som sto parkert i det vi startet. Ingen andre på tur da. Og det var i grunnen forståelig. Det var riktig kaldt i starten. Bestyrerinnen gikk virkelig raskt det første stykket bortover mot Fuglingane. Vi ble selvsagt varme etter hvert.

Langs Jærstrendene er det storhavet rett ut. Det er ingen øyer som tar i mot. Nå kom vinden langs stranden, så det bygget seg ikke opp inn mot stranden. Likevel var det «mye sjø». Havet gikk hvitt så langt ut vi kunne se, og bølgene brøt langt ute. Toppen av bølgene ble tatt av vinden og vannet slo høyt opp.

Det er kjekt å gå tur med naturkreftene som følge. Vi måtte stoppe opp et par ganger å bare se. Vi kunne se båter ute på havet, og de hadde ingen problemer. Det hadde egentlig ikke vi heller...

Fra Bore til Reve havn gikk greit. Vi kom også bort til Blomhaug, men i det vi kom ut på sandstranden fikk vi virkelig kjenne vinden – i ryggen. Vi blåste bortover stranden. Det gikk fort.

På Revtangen ble det enda mer vind. Her var nok vinden opp mot liten storm. Vi hadde problemer med å holde oss på beina. Sandstranden mellom Revtangen og Sørnes gikk ennå kjappere en tidligere. Det ble bort i mot småspringing, med hagel fykende rundt ørene.

Ved Friluftshuset trakk vi innenfor sanddynene og fikk litt livd. Det ble til at vi tok turen bort til Orreleva. Bare for å gå likt forrige gang.

Tilbake til Friluftshuset og bilen, gikk ikke like greit. Det var oppoverbakke, og det tok lengre tid enn turen bortover. Vi så et par mennesker uten om oss, og var enige om at været ikke var noen hindring for tur denne dagen.