På poengjakt med Bestyrerinnen.

Tre topper fra Gramstad.

Bestyrerinnen er på poengjakt. Det hadde blitt helt greie turer de siste dagene. Ikke spesielt lange eller tunge, men mer enn en vanlig kjapp tur. Turen hadde vært på omtrent en mil og mer enn to timer.

Det er mer tur enn Bestyrerinnen vanligvis gjennomfører. Det ble likevel ikke en fridag. Bestyrerinnen er oppsatt på å sanke poeng – helst mange.

Det er jo mange mulige turer og det er helst topper som gir mest poeng. Ut fra Gramstad er det en god del topp-turer, og på den måten mulig å samle poeng. For Bestyrerinnen.

Det gikk ikke helt etter oppskriften forrige gang Bestyrerinnen, broderen og jeg var på tur i dette området. Den gang ble det en stopp midt i bakken opp mot Bjørndalsfjellet, og det var en av toppene jeg håpet å kunne gå til denne gangen.

Broderen og jeg gikk opp mot Bjørndalsfjellet, men tok inn Bjørndalsmyra og opp til Mattisrudlå, før vi fortsatte mot Bjørndalsfjellet. Det var nettopp den ruta jeg tenkte Bestyrerinnen og jeg kunne forsøke oss på denne gangen.

Både Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet gir mange poeng – til appen på telefonen til Bestyrerinnen. Spørsmålet var om Bestyrerinnen kunne tenke seg å forsøke opp bakkene som ikke var helt grei forrige gang?

Bestyrerinnen stillet villig opp til den foreslåtte turen. Hun mente at med bedre forberedelser (les frokost) så skulle det meste gå så meget bedre.

Det var andre biler enn vår på Gramstad. Hele folket er på tur disse dager, og en god del tar turen til Dalsnuten, og noen harde sjeler går veien oppover mot Bjørndalsfjellet. Nå var nok været med på gjøre denne skjærtorsdagen til en utedag. Det var sol og nesten blå himmel. Vi manglet sommervarmen, men bakkene opp fikk oss likevel til å svette.

Bjørndalsmyra var en ny rute for Bestyrerinnen. Vi hadde imidlertid ingen problemer med å komme opp til Mattisrudlå. Noen ganske få bratte steg det siste stykket opp mot den vanlige stien – det var alt.

Det var andre på vei mot Bjørndalsfjellet, til og med kjentfolk. Vi hadde følge med to svensker et stykke, de lurte på om foreldrene ville ha klart å komme opp bakkene mot Mattisrudlå.

Mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet er det noen småbakker både opp og ned. Et par plasser er det nesten nødvendig å hjelpe til med hendene, men for det meste er det en grei sti. Det tok ikke lang tid før vi kunne beundre utsikten fra Bjørndalsfjellet. I alle retninger. Snødekte fjell i øst, byen, Sandnes og havet i vest.

På vei nedover, ble det avklart at to topper ikke var nok denne dagen. Bestyrerinnen vill ha med seg Fjogstadnuten i tillegg. Vet ble en pause i bunn av bakken, men kjeks og te. Den lille gutten som satt på farens skuldre fikk bare kjeks, og var glad for det.

Turen over den lille «heia» mellom veien og Kvitemyr, gikk kvikt, og det tok heller ikke lang tid før vi igjen stå ved bilen. Bestyrerinnen var godt fornøyd med turen – og poengene.

En kjekk dag med flott tur i selskap med Bestyrerinnen.