Rundt Lifjellet for å sjekke våren

Sommer og sol.

Det har ikke blitt vår ennå, men jeg var sikker på at det ville være grønne bjørker under Lifjellet langs fjorden. Det var på tide å sjekker forholdene.

En tur rundt Lifjellet i Sandnes har stått på programmet i mange år. Det har vært en av de faste vinterturene de siste ti-tolv årene. I noen år forsøkte jeg å gå til Bynuten minst en gang i måneden – hele året. Så ble det Lifjellet både en og to ganger i uka.

De siste årene, etter at NAV betaler meg for å gå tur, har det blitt færre turer rundt Li, men flere turer tilsammen. Både i høyden og langs strendene.

Mange av de «nye» turene er noe kortere enn den rundt Li. Som tidligere gikk unna på to timer og tyve minutter, mens jeg i dag bruker omtrent to og en halv time. Ti minutter mer er mye....

Det var en tørr og flott dag. Sola skinte, og termometeret i bilen viste 17 grader. Det har omtrent ikke vært varmegrader siden nyttår, og så – plutselig – sommervarme. Det var virkelig kjekt å kjenne varmen.

Jeg tok ikke på jakke fra start, selv inne i skogen ble det ikke for kaldt med bare ullblusen. I le for den lille trekken, og med sola i nakken utover langs fjorden, ble det også nesten for varmt med langbukse. Det var folk som gikk i sommerklær, mens andre fortsatt holdt på vinteren.

Siden det var tørt, hadde jeg ingen unnskyldning for ikke å gå den vanlige stien utover langs fjorden. Den går i høyden forbi noen heng og med «Hjelpetråd» nedover et glatt berg. Jeg pleiere å gå en annen sti lengre nede, hvor det ikke er «klatring» i det hele tatt.

Den T-merkede stien var tidligere noe kjappere, men siden jeg ikke har gått her på lenge brukte jeg tid frem til stidelet mot Revesdal.

Som vanlig var det folk på vei opp «Sprettraubakken» - som er alt for bratt og eksponert til at jeg vil gå opp. Jeg går heller rundt.

Denne gangen var det meningen å sjekke bjørka ute på et svaberg. Det er et lite tre som står beskyttet, men samtidig får mye sol, og som derfor får grønne blader tidlig på våren.

Denne dagen med sol og varme var treet grønt. Stort sett med «museører», men i toppen var det grønne blader. Våren er på gang.

Selv på nordsiden var det vår. Det var ikke så mange ukene siden, jeg gikk på is og snø her. Med tørre forhold gikk det kjapt å komme til bakken opp mot Lifjellet.

Bakken er lang og enkelte steder ganske bratt. Med mange års trening i nettopp denne bakken, går det nå uten å få puls i rød sone. Det er uansett god trening.

Det var andre på vei denne dagen. Jeg kunne høre to jenter foran meg oppover bakken, og siden jeg tar en litt raskere vei enn den vanlige stien, kunne jeg høre de samme jentene bak meg, videre nedover mot Revesdal.

Det ble en kjekk tur i sommervarme. Å endelig kunne hive jakken og gå i bare ullblusen er tegn på at vinteren er over. At det også ga litt solbrente armer, er en annen ting.

Det var nesten fullt på parkeringsplassen da jeg kom ned. Mange andre var også på tur.