Sammen med "Onsdagsgjengen" til Lyngaland.

En flott gjeng og en fin tur.

Bestyrerinnen inviterte «onsdagsgjengen» på tur. Det var Lyngaland som var turmålet. Et område med rester av en bosetning fra folkevandringstiden og med en masse gravrøyser rundt om. Kjekt å se for de fleste.

«Ondagsgjengen» er gjengen fra nabolaget, som flyttet inn i ny bolig samtidig med oss. Ikke i folkevandringstiden, bare nesten.

Alle er i pensjonistalder. Opp gjennom årene har vi hatt mye med hverandre å gjør. Det har blitt en del St. Hans bål og krabbefester.

Noen sliter med ettervirkninger av alvorlige ulykker, mens andre har plager som ofte kommer med alderen. Ikke alle er i like god form. Alle er i alder der tidligere generasjoner omtrent var «borte».

En flott gjeng naboer og tidligere naboer. Vi møte som oftest på handelslaget til kaffe og drøs – på onsdager.

Bestyrerinnen mente det ville være kjekt – koselig – om vi, de vil si «onsdagsgjengen» kunne dra på en tur sammen. Med korona har det jo ikke blitt de vanlige onsdags-samlingene.

Noen av oss er også interessert i «gamle dager» og ville sette pris på å få se restene etter en bosetning som er omtrent 1500 år gamle. Fra før vår tid...

Siden nesten ingen har vært på Lyngaland, men de fleste har gått rundt Melsvann, ble det til at vi skulle samles på parkeringsplassen sånn i tolv-tiden.

Bestyrerinnen - og jeg, var overrasket over hvor mange som møtte opp. Jeg hadde trodd vi ville bli noen ganske få, men hele 11 stykker ville til Lyngaland for å se på resten av bosetningen.

Fra parkeringsplassen er det et par hundre meter til der stien ta over veien og mot Lyngaland. Vi kom alle velberget over veien men ikke alle kom over myra uten å bli litt våte på beina.

Etter 500 meter opp en slak bakke kunne vi alle beundre bygningsrestene. Hella i inngangsdøra lå og ønsket velkommen. Vi gikk inn og benket oss langs veggene for litt kaffe, noe mat og masse prat.

Det ble selvsagt også tid til å se på anlegget og lese hva som står på informasjonsplakaten. Hva skulle vi så finne på?

Mitt forslag var å gå til Sælandsskogen og parkeringsplassen der. Det hele ville bli grei tur på 4 – 5 kilometer totalt. En av gjengen måtte dessverre stå over rundturen på grunn av problemer med beina, men resten satte kursen nedover Lyngalandsveien mot Sæland.

Det ble en hyggelig tur nedover mot ånå og videre til parkeringsplassen. En del hadde gått stykket langs ånå tidligere, men ikke alle. Det er et så pass flott stykke at det er vel verdt å få med seg.

Fra parkeringsplassen gikk vi over veien og fortsatt over gjerdeklyvere, jorder og myrer tilbake til
Lyngaland. Igjen ble det stopp med litt kaffe og en god del drøs. Stoppen ble kortere denne gangen, men det var også turen tilbake til bilen synes en del.

Ved bilene var det bare å si takk for turen og takk for følget, og takk for kaffe for de som ikke hadde «medbrakt». En vellykket utflukt.