Orre til Reve Havn - en vintertur.

Snø hjemme, bart ved sjøen.

Jeg hadde planer om en skikkelig tur, og så for meg en dag med både bakker opp – og ned. Det var bare å komme seg tidlig avgårde og holde på lenge.

Morgenen var hvit, til min store overraskelse. Hagen var dekket av snø, og veien utenfor var fortsatt hvit. Værmeldingen var likevel optimistisk og melde fint vær og høyere temperatur ut over dagen.

Vintertur var ikke det jeg hadde sett for meg. Det ville antakelig ikke være mye is, men siden det var frost i nordhellingene, kunne det være enkelte floer dekket av snø. Det ville være best å holde seg i lavlandet.

Det betyr en strandtur. Eller en tur i sjøkanten i det minste. Og det er mye strand og sand å velge blant. Jeg satset på en strandtur, og da kunne jeg like så godt velge en uten for lang kjøring.

Orrestranden ligger lagelig til for en tur, og en fast tur i mange år har vært å gå fra Reve havn til Friluftshuset på Orre og tilbake. Hva med å snu litt på «flisa» og gå turen fra Orre.

På vei nedover mot orre, og det tar meg bare 12 minutter, så kom jeg på at det også ville være mulig å legge turen om Orre-elva. Noe som gjør at det tilsammen blir godt over en mils tur.

Det var alt smeltet en hel del da jeg tok ut, og nede på Orre var det bare så vidt litt sne enkelte plasser, likevel var plankene som danne sti mot stranden spinnglatte. Det ble til at jeg gikk litt forsiktig det første stykket.

Det var få folk ute på tur denne dagen. Likevel var det en jente som gikk bare et lite stykke foran meg. Jeg tok en litt annen sti så snart som mulig. Det er ikke sikkert at en enslig dame, med en enslig mann bak, synes det er «vanskelig», men for egen del prøver jeg unn gå slike ting.

Ved elvemunningen bar det ut på flate stranden. Denne dagen var sanden løs, og tung å gå i. Det går nå ikke spesielt fort uansett, men denne dagen gjorde sanden det ekstra tungt. Jeg trakk opp i dynene et lite stykke ut på selve Orrestrand. Det gir en litt lengre tur, men det er mye lettere å komme fram.

En grunn til at jeg ønsket å gå denne turen var at Revesanden, ble omdannet til en grushaug i stormen vi hadde. Broderen og jeg kjempet oss fram mot Reve havn, og gikk sanddynene tilbake.

Det kunne virke som om noe av grusen var forsvunnet, men fortsatt var det mye grus og stein. Jeg burde ha gått oppe i dynene, og spart meg en litt tung tur i grusen og steinene.

Jeg kom meg selvsagt gjennom, og ut på markene mot Reve havn. Etter en kilometer nordover, ble det ingen stopp ved Reve havn. Jeg startet på tilbaketuren uten pause.

Etter å ha gått den samme kilometeren i motsatt retning, tok jeg sanddynene tilbake. Det er en litt underlig opplevelse. Sanddynene er ikke flate, det går opp og ned noen meter, og enkelte av bakkene er skikkelig bratte.

Fra omtrent Revtangen og tilbake til Friluftshuset er det grei sti. Det er mulig å holde oppe i dynene, uten de bakkene som ligger innenfor Revesanden. Det kan være et problem å finne «rette» stien, men alle fører sørover, og det er ikke vanskelig å holde rett kurs.

Det ble omtrent 12 kilometer denne dagen. Normalt en helt grei tur, som denne gangen ble litt tyngre enn vanlig på grunn av løs sand og grus.