Engjavatnet rundt fra Sælandsskogen.

En tur med mye vær.

Det måtte bli en litt lengre tur før påske. Hvor turen skulle gå, var avhengig av været. YR var raus med både vind og nedbør, men mente det ville være litt bedre vær på lørdagen.

Lørdag ville heller ikke være en dag med strålende vær, men det skulle bare komme «litt» nedbør, og vinden ville holde seg under stiv kuling. At de meldte vindkast på 18 m/sek får så være.

Siden det tross alt ville blåse, var en tur i skog antakelig det beste, og da blir det ofte til at jeg drar til Sælandsskogen. Nå er det flere turer som tar utgangspunkt i parkeringsplass i Sælandsskogen.

Den «vanlige runden» - Blåfjell, Bjødnali, Sjelset og tilbake til bilen, er ikke på mer en godt 7 kilometer. Siden en god del av turen går på god sti eller vei, bruker jeg – eller vi – godt under to timer. Denne dagen ville den turen bli for kort.

Jeg tenkte å gå den vanlige turen til Bjødnali og så legge turen om Skogen/Breilia og rundt Engjavatnet. Det forlenger det hele med et par – tre kilometer og da går det lett godt over to timer.

Det er ikke mer enn godt tre år siden jeg første gang tok turen rundt Engjavatnet. Da var dette en lang og litt strevsom tur. Jeg husker godt (muligens en overdrivelse) at jeg med vilje lot være å gå opp til toppen av Blåfjell, fordi jeg skulle gå rundt vatnet. Opp og ned Blåfjell er 400 meter...

Det var få andre ute og gikk denne dagen. Været hadde muligens skremt vekk de fleste. Jeg satset friskt på å komme rundt i god stil, men sekken var tyngre enn vanlig. Jeg hadde hevet opp i litt ekstra for å få trening med tyngre sekk. Det kjentes oppover bakkene mot Blåfjell.

Jeg skulle ikke høyt opp i bakken før det ble hvite flekker. Snøen dekket ikke marka, men i søkk lå det fortsatt litt igjen. Vinden YR snakket om kunne jeg ikke kjenne noe til, men oppe på toppen blåste det nok 8-9 m/sek .Helt ordinær vind.

Nedbøren YR hadde nevnt kom som hagel – i første omgang. Etter en tid gikk det over til sludd. På vei mot Breilia smalt det over meg. Et tordenskrall, det hadde yr ikke nevnt i det hele tatt. Med lyn og torden kom det snø. En skikkelig snøbyge, og vinden fikk det hele til å minne om snøstorm.

Inne i mellom alt dette været skinte sola. Det var hagel, torden, snø og vind, og sol, alt i løpet av fem minutter. Jeg har vært med på mye av skiftende vær opp gjennom årene, men så mye «vær» på så kort tid, kan jeg ikke huske å ha opplevd før.

De siste turen har det vært hoggorm og ørn å se. Denne gangen var det en canadagås som spankulerte på et gjorde og laget lyd. En gås, ganske alene. Nå er vel ikke Canadagås et helt vanlig syn på våre kanter, så det kan jo være en fugl som er blåst ut av kurs.

Jeg kom meg rundt Engjavatnet, men i bakkene oppover mot veien til Sjelset, kunne jeg kjenne at sekken var tyngre enn vanlig. Turen krevde mer, og jeg kunne kjenne sekken på ryggen. Antakelig god trening.