Blåfjell og Bjødnali med Bestyrerinnen, broderen og Bjørg

Med litt endring i planene.

Søndag er turdag. Det er opplest og vedtatt. Bestyrerinnen ville i hvert fall på tur. Broderen ble kontaktet. Vi ble kjapt enige om å møtes på parkeringsplassen i Tovdal for å gå ned til Steinkjerringå.

Værmelding, mente både broderen og jeg, var slik at det kunne gå greit med en tur på Høgjæren. Det var snakk om sol og selv om temperaturen ville være nær null ,skulle det ikke blåse – noe særlig.

Det blåste på Høgjæren. En skikkelig kald vind. Ikke langt oppe i bakken ble vi enige om at dette ikke var dagen for tur i åpent lende. Det ville antakelig være bedre litt lengre ned, og vi avtale å møtes i Sælandsskogen.

Vi var fire i følget som trøstig la i vei mot Blåfjell og Bjødnali. Broderen og Bjørg, og Bestyrerinnen og meg. Inne i skogen var vinden ikke noe problem.

Det var andre på tur denne dagen, og vi var ikke alene oppover bakken mot toppen av Blåfjell. Bestyrerinnen som har ærend på toppen, måtte opp, og jeg tok følge. Broderen og Bjørg fortsatte langsomt mot Bjødnali.

Oppe på toppen kunne vi kjenne vinden, men den var på langt nær så sterk som på Høgjæren. Selv om det fortsatt var en kald opplevelse, var det helt greit å stoppe opp et lite øyeblikk.

Bestyrerinnen og jeg måtte gi på for å ta igjen broderen og Bjørg. Vi måtte helt ned til stien før troppen igjen var samlet, og kunne ta sikte på Bjødnali.

Broderen måtte opp til gården for å få tatt det vanlige bildet av treet. Vi andre fikk en liten pause, og samlet tok vi fatt på veien på nordsiden av Bjødnalivatnet, og som fører til Sjelset.

Et lite stykke langs veien fant vi livd for vinden, og med sol i ansiktet passet det med en pause. Dette er egentlig en så pass kort tur, at det ikke er nødvendig med annet enn en liten stopp for drikke. Nå hadde jeg med termos og det passet å få denne tømt. Og Gjende kjeks og te er en god kombinasjon.

Nå går broderen og jeg normalt litt fortere enn det Bestyrerinnen og Bjørg normalt gjør. Det er helt greit å rusle en tur i godt selskap, men denne gangen fikk vi anledning til å gi på opp bakken for kunne hente bilene slik at turen ville bli litt kortere for de som tok det mer med ro.

Det ble en «treningsøkt» opp bakken. Pulsen kom helt opp og pusten gikk tungt. God trening mente broderen. I en kort setning, og uten at jeg kom med svar.

Vi hadde antakelig «brent» en del krutt opp bakken, fordi det ble bare en normal fart nedover mot Sjelset. Her hender det vi småløper. Ikke slik denne dagen.

Vi tok igjen noen som også hadde gått denne rundturen. Det ble litt kjapper takt da vi passerte. En rundtur på 7-8 kilometer, og i bra vær, selv om det blåste kaldt på Høgjæren.

Vi plukket opp Bestyrerinnen og Bjørg, og alle var enige om at det hadde vært en flott tur.