Vårtur til Vårlivarden

Mye bråk fra helikopter.

Turen til toppen av Vårlivarden er ikke lang. Fra parkeringsplass ved Øvre Hetland er det i underkant av tre kilometer til toppen. Og i underkant av 300 høydemeter. En drøy stigning og en god del kneiker som krever litt mer enn bare å bruke beina.

Det har så langt vært en heller grei vinter og vår. Ikke for mange dager har gått vekk i dårlig vær, og selv om det har kommet en del regn, har det vært vinden som har laget problemer.

Denne dagen så ut til å bli en helt grei dag, men sol og lite vind. Fortsatt er det litt lave temperaturer, men på dagen blir det opp mot 6-7 grader, og mer i sola og i le av vinden.

Tirsdag er en styrketreningsdag, men med dårlig værmelding for de neste dagene, ville jeg heller på tur. Det vanlige spørsmålet dukket opp. Hvor skulle turen gå. Det er mange muligheter men mange av de «vanlige» turen har jeg alt gått både en og to ganger, og i tillegg en del «nye» turer.

Det sto egentlig om Ulvarudlå eller Vårlivarden. Ingen av disse turene er gjennomført i 2022. Hvilken skulle jeg velge. Vårlivarden fra Øvre Hetland er den enkleste – og korteste. Jeg hadde behov for litt mindre krevende tur denne dagen og valgte å ta mot Hommersåk og Øvre Hetland.

Det var ikke mange biler på den ganske store parkeringsplass, men noen andre var også på tur til Vårlivarden denne dagen. Jeg møtte ingen før et stykke oppe i lia.

Nå begynner turen rolig – på vei, den første kilometer, og uten noe særlig stigning. Et stykke etter at veien er unnagjort, kommer den første bakken, som blir fulgt av flere, før stien tar av opp bratte fjellet.

Det er et stykke i starten av fjellet som jeg ikke synes er kjekt. Andre «spaserer» nærmest opp her, men jeg tar meg tid og bruker nevene. Det er flere korte stykker som også krever litt hjelp av hendene. Uansett kom jeg opp denne gangen også.

Jeg var helt alene på toppen, og tok ingen pauser. Det hadde gått litt under en time opp, og jeg regnet med ar det ville gå litt kjappere nedover. Det kom et helikopter rett mot toppen og svingte inn under stupet ned mot Vårli.

Helikopteret stoppet opp i lufta og firte ut line. Jeg var ikke helt sikker på hva som var på gang, men det så ut som en redningsaksjon. Uansett ble det til at jeg «fulgte med» på det som foregikk, og tok noen bilder. Helikopteret var på øvelse viste det seg.

To jenter kom joggende opp bakken og de lurte også på hva som foregikk. Vi snakket litt sammen før de fortet seg vider, og jeg fortsatte forsiktig nedover.

Som vanlig var jeg glad da jeg igjen sto nede i skogkanten for å ta fatt på det siste stykket mot bilen. Det ble en flott tur nedover gjennom skogen. Med sol og lite vind. Det minnet om vår.

Nede ved bilen traff jeg jentene fra toppen, som da hadde løpt rundt Myrland og Lundekvam. En litt lengre tur enn min.

En flott og tradisjonell vår tur, men det blir antakelig flere turer til Vårlivarden i 2022.