Over bakker og berg fra Gramstad.

Sol og blå himmel og flott tur.

Jeg var jo klar over at det ville være mange andre tur-folk på Gramstad på en søndag- Spesielt i flott vær. Denne søndagen var det blå himmel og temperaturen truet med å komme over ti grader. Med andre ord et flott vårvær.

En tur jeg pleier å gå nettopp i flott vårvær, er fra Gramstad til Resasteinen og ned til Dalevatn og videre opp bakken mot Revholen. En tur på omtrent to og en halv time. Det samme som en runde rundt Lifjellet.

Nå er vel denne turen noe lengre, men med mindre høydemeter, men til gjengjeld har den med litt flottere utsikt, synes jeg. Det er noe å få med seg i flott vårvær..

Jeg så fram til å gå ned lia mot Kjerdal i solskinn, en flott våropplevelse. Men ulempen er bakken opp fra Dale mot Dalsnuten. I skyggen.

Det var andre på Gramstad. Mange på vei mot Dalsnuten, men så snart jeg kom litt forbi stien mot toppen, ble jeg temmelig alene. Jeg kunne se andre på vei mot Resasteinen. (lurer på om ikke det skal være Risasteinen – det finnes enn annen stein litt mot nord som heter «den litle Risasteinen»). Det satt et par og kikket ut over myrene under. De hadde kommet fra parkeringsplassen ved Fjogstad. Det vil nok bli flere som tar turen ut fra denne parkeringsplassen etter hvert.

Jeg var i hvert fall helt alene ved Resasteinen, men traff et par stykker på veien mot Skjørestadfjellet. Det pleier alltid å være folk på denne stien, men denne gangen var det flere enn vanlig.

post på programmet er Dalevatn, som også blir nevnt ved Liavatn (antakelig av de som bor på Li.) Stien går her bratt ned fra Kjerdalsfjellet og ned mot Dalevatn. Nå foretrekker jeg å rundt i stede for over. Og tar derfor over Jubemyr og over mot traktorveien i Mittskar.

Her er det mulig å fortsette i lia nedover Trongedal til vatnet, eller ta over mot Rommedal hvor det går en annen traktorvei helt ned til Tuemyr, vannet og den T-merkede stien.

Fra dammen og nedover valgte jeg denne gangen å følge veien i kanten av Kjerdal, med den gamle kraftstasjonsbygningen, og rester av bosetning i hvert fall fra eldre steinalder. I solskinnet ble det helt en slik tur jeg håpet det skulle bli. Den lia ligger mot sør og det er skog på sidene. Det ble godt og varmt.

Å1t på vei opp mot stien til Revholen og Dalsnuten var det lett å få øye på de gamle bygningen som tilhørte asylets gardsdrift. Litt til nedfalls nå, men antakelig godt vedlikeholdt da det var drift. Det var vanskeligere å få øye på det gravfeltet fra Jernalderen som skulle ligge her oppe i lia.

Jeg var langt fra sikker på om jeg skulle legge turen om toppen på Dalsnuten. I det flotte været var det vanskelig å la være. Det var masse folk både på toppen og på vei opp og ned. Det ble ingen pause på toppen, og da jeg kom ned til stidelet mot Gramstad og Øvre Eikenuten, ble det til at jeg tok med denne også.

I bakkene nedover mot Gramstad, kunne jeg kjenne jeg hadde vært på tur i noen timer. Det var ikke snakk om pause, bare en kilometer fra bilene, men jeg slakket litt på tempoet det siste stykket.

Tre timer på vei, og ikke mange kilometerne, men en del høydemeter, på en flott dag.