Høgjæren i sol og vind.

Høst-tur med vintertemperatur.

Tidligere ble rundturen på Høgjæren brukt som «onsdagstur», det vil si en kjapp og grei tur på godt under to timer og på omtrent 8 kilometer. Litt for liten og litt for kort til å bli med i loggen, men grei nok for «bare» en hverdagstur.

Vi har en gang i verden gått turen på under en time og tyve minutter, men da var det småløping i alle bakker og uten spesielt mye i sekken. Vi klarer fortsatt å holde godt under to timer, men det blir ingen løping i bakkene lengre.

Turen kan lett utvides med en liten kilometer ved å ta med en liten sving utom Steinkjerringå. Det gjør turen akkurat lang nok til å bli med i loggen, men ikke spesielt mye lengre.

Det var nettopp denne turen vi tok sikte på denne onsdagen. Broderen mente vi skulle ta ut til Steinkjerringå og på den måten komme opp i ni kilometer og forhåpentlig ikke mye over to timer.

Værmeldingen var litt vind og sol. Senere skulle det blåse mye, det var snakk om farevarsel og greier. Skulle det bli tur på Høgjæren, hvor det ikke er mye livd for vinden, måtte det bli denne dagen.

Det blåste da vi kom til parkeringsplassen ved Holmavatn. Vinden tok mye mer enn vi hadde ventet, og den var skikkelig kald. For min del var jeg glad for å ha på vinterklær. Det var helt greit med vinterlue og vanter.

Som vanlig gikk vi først mot Steinkjerringå. Dette er den «rette» vei for oss, mens for bestyrerinnen er det først mot Synesvarden.

Selv om det var en del biler på parkeringsplassen, møtte vi bare en kar på veien. Nesten nede ved Steinkjerringå, rett på siden av hyttene som ligger der, kom hytte-eieren ut mot stien og ville ha en prat.

Vi ble invitert inn på terrassen og der ble det tid for te, kjeks og prat. Det ble en kjekk halvtime, der eieren - som kom fra Anniksdal, fortalte om området i «gamle dager» på tidlig 60 tall og før.

Ting tar tid og tiden går fort i godt selskap. Da vi omsider fikk på oss sekkene og startet på turen igjen, ble det til at vi gikk direkte mot Synesvarden. Det ble liksom ikke tid til en tur bortom Steinkjerringå. Vi pensjonister har det jo travelt.

Nå møtte vi nok en kar, som stoppet oss for en prat. Han har jeg truffet noen ganger nede ved sjøen, og nå ville han vite hva vi gjorde her oppe i høyden. En hyggelig stopp det og.

Etter den stoppen ble det opp til Synesvarden og videre. Det ble ingen stopp på toppen. Nå tok ikke vinden så mye som da vi startet, men likevel, vi hadde det travelt.

Nedover mot parkeringsplassen og Holmavatn, fikk vi vinden bakfra, og noen plasser kom vi i le for vinden. Det ble omtrent en liten smak av varme. I hvert fall «lettelse i antrekket» med lua i hånden og vind-fleecen åpen i front.