Dugnad på stien mot Skåpet.

Det ble tid til et kjapt besøk på hytta.

Per spurte tidlig om jeg hadde anledning til å være med på en dugnad sent i oktober. Det var snakk om å legge ut ganglemmer i stien innover mot Skåpet. En sti som blir mye brukt. Skåpet har opp mot 3000 besøk i året.

Det er en ganske lang – og kostbar – tur inn til Fossan og videre til Vinddalen. Gjennom tunnelen tok det meg nesten en og en halv time. Heldigvis traff jeg Per ved betalingsstasjonen for parkeringen og sparte derved en hundrelapp.

Det har blåst skikkelig i mange dager, omtrent i ukevis. Denne dagen ville det også blåse over 20 m/sek i kastene. Nede i dalen og inne i skogen ville ikke det være noe problem. Heldigvis har ikke vinden blitt fulgt av nedbør.

Det er nettopp vann og sorpe som lager noen av problemene for folk som vil til Skåpet. Vi skulle legge ut ganglemmer i myrsøkkene innover. Det passet skikkelig bra at det var tørt i bakken.

Det er ikke mer enn omtrent 4 kilometer inn til hyttene. Skåpet er en samling småhytter, med en hovedhytte med kjøkken og spiseplass. Hyttene er spesielt populære blant småbarnsfamilier, som her får en hytte for seg selv.

Stien innover er svært «utvasket» enkelte plasser, og Sherpaer har laget et virkelig flott stykke vei på et av de verste stykkene. Store flate steine er lagt omtrent kant i kant, og vil bli liggende i generasjoner.

Vår oppgave var å gjøre det litt mer fremkommelig i vått vær. Det betød bæring og jobbing med å få på plass lemmene og så feste disse i bakken. Det høres enkelt ut, men «stein og jordarbeid» er med tungt.

Litt ut på ettermiddagen, etter omtrent en vanlig arbeidsdag, var det slutt på kreftene i armen for for min del. Det er noen år siden – om noen gang - jeg har jobbet med «stein og jordarbeid».

Det var andre på min alder som sto på videre, men jeg fant ut at det kunne passe med en tur opp til hytta. Det blir normalt til at jeg besøker omtrent ti av Turistforeningens hytter i løpet av et år. Til nå har det blitt akkurat ti, og jeg kunne godt tenke meg å legge til nummer 11. Det passet på mange måter ganske bra.

Det var fire år siden jeg sist hadde gått innover mot «Skåpet». Slik jeg husket det var stien bedre den gangen, og selv om stien var forbedret enkelte plasser, og det var lagt ut mange flere lemmer i myrene, så var det mye stein og grus. Det gikk ikke fort på de "galneste" plassene.

Det var bare så vidt jeg fikk tatt et bilde av hyttene, før jeg snudde og stakk nedover mot arbeidsgjengen. Siste plassen hvor vi holdt på, var omtrent halvveis ned til parkeringsplassen.

Da jeg kom ned til gjengen, var de omtrent ferdige med dagens jobb. Det sto igjen noen små forbedringer. Noe som alltid tar lengre tid enn beregnet. Likevel kom vi oss avgårde mot bilene i god tid før vi egentlig hadde planlagt. En god og kjapp jobb.

Det ble en flott tur nedover. Nå var det slutt på jobben, og været var flott. Det ble tid til å beundre naturen og terrenget. Siden det er laget en flott vei langs elva, gikk det fort nedover. Det tok ikke lang tid før vi sto ved bilen og kunne si «godt jobba».

Denne dagen ble det 8 kilometer, men det tok hele dagen – og litt til – med jobbingen inne i mellom tur. En flott dag likevel.