I yr og regn fra Orre til Reve havn - og tilbake

En våt tur i strandkanten.

Været var ikke det beste vi kunne ha, men YR mente det ikke skulle regne, og det var nesten ikke vind. Det måtte bli tur, selv om gradestokken var ned mot null.

Etter å ha «brukt opp» de vanlige turplassene, og med is og snø oppe i heia – bare i slutten av oktober, kunne det like gjerne bli en tur langs sjøen – en vintertur. Den første skikkelige vinterturen - uten vintervær,

Da jeg tok kontakt med broderen og foreslo å gå fra Orre Friluftshus og nordover til Reve havn, syntes han det var et greit forslag og ville gjerne være med. Vi ble enige om å starte sent. Værmeldingen mente det ville være bedre vær litt ut på ettermiddagen.

Det var yr på bilruta på den korte kjøreturen ned mot stranden. Det var heldigvis ikke vind, og det kunne virke som vi ville få trekken bakfra. Vi startet i vindfleec og tok avgårde nordover.

Det første stykket gikk innenfor sand-dynene og på mark. Helt greit. Vi havnet etter hvert oppe på Toppen av dynene, og her lå marehalmen over stien og den var våt. Vi ble kliss våte på buksa under knærne og det kom etter hvert vann i skoene. (Vi hadde begge valgt lave sko denne dagen.)

Vi tok ganske fort ut på selve stranden, men måtte igjen opp i sand-dynene for å unngå rullestein. Selv om buksa tørket litt ute på stranden, ble vi igjen like våte oppe i sand-dynene.

Det var et litt pjusket par som kom til Reve havn og søkte ly i en av sjøbodene. Der ble det en liten pause, og vi skiftet til jakke. Det var litt kaldt å starte med ullbluse og gore-tex jakke, for nå var det skikkelig yr, og det fuktet godt. Det rant nedover fronten på jakken.

Nå er ikke turen på mer enn to timer, så turen tilbake gikk på omtrent en time, men det var en time med yr i mot, og det ble en litt kald opplevelse. Vi ble etter hvert ganske våte.

Med bare ullblusen under ble det kaldt. Det var egentlig litt for lite klær til det været vi hadde, men siden det bare var en kort tur valgte vi å gå mot bilen - og en tidlig dusj.

Vi var temmelig alene på turen. Det var andre folk som tok direkte mot Orrestranden, men ingen som gikk noen lengre tur.

For en gangs skyld lå sjøen omtrent flat. Det var fralandsvind, og nesten ikke bølger. Vi så en del biler med brett på taket, men denne dagen måtte de antakelig se langt etter bølger.

Det ble en flat og grei tur. Vi startet i god fart. Det var kaldt. Etter hvert ble det litt for høyt tempo for broderen, med tanke på at vi tross alt skulle gå en mil. Det ble likevel en tur i bra tempo og god trening til flere slike flate turer i sjøkanten utover vinteren.