En kjapp tur fra Gramstad med fire topper.

Litt lengre enn kort tur, kjappere enn en lang tur.

En treningsrunde, men hvor skulle jeg gå? Det ble til at jeg valgte Gramstad som utgangspunkt for tur denne dagen, Det har blitt en del turer fra parkeringsplassen på Gramstad. Den siste tiden til og med en del ganske lange turer – på opp mot fire timer, og med en del høydemeter.

Det var egentlig ikke en firetimers tur jeg skulle på denne dagen. Bein og kropp var litt ute av lage, så jeg tenkte på en kjapp og grei tur,

Det er ikke så veldig mange årene siden jeg startet å gå tur ut fra Gramstad. Tidligere ble det mye de samme turene, rundt Lifjellet, på Høgjæren eller langs sjøen en eller annen plass.

Vinteren var for de korte turene – på to timer eller litt mer. Tre-timers turer var det ikke ofte jeg tok ut på etter sesongen i heia var slutt. Dette året ser det ut til at det blir en tidlig slutt på heieturene, og den ukentlige turen til Blåfjellenden.

Snø og is er en dårlig kombinasjon for folk langt over 70 med balanseproblemer. Det har blitt at jeg holder meg i lavlandet tidligere og tidligere etter som årene går.

Det siste året – fra mai av og videre, har det blitt mange flere lange turer i lavlandet, og de siste dagene har det blitt så pass mange timer på tur at jeg syntes det kunne passe med en kjapp og grei tur.

Turen til Bjørndalsfjellet har blitt utvidet med både Mattirudlå og Dalsnuten og til og med Øvre Eikenuten etter hvert. Det har til og med blitt til at jeg setter kursen mot Resasteinen og Skjørestadfjellet før jeg tar med Dalsnuten på noen turer.

Denne dagen var tanken å «bare» ta Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. En tur på antakelig to og en halv timer. En passe grei tur, som tidligere var lang nok.

Det var mandag, og bra vær. Mange andre hadde funnet ut at denne dagen var en bra dag vor tur. Det var mye flere folk på parkeringsplassen enn jeg hadde ventet. To småbusser tilhørte barnehager i distriktet, og oppover mot Bjørndalsmyra var det spor av små føtter.

Det var heller ikke mulig å ta feil av lyden fra ungene da jeg kom opp bakken. Gjengen satt et stykke over stien og hadde pause. Det foregikk ikke i stillhet.

Jeg tok av stien rett under ungene og gikk innover Bjørndalsmyra – som vanlig. Denne dagen var det en våt myr. Det ble nærmest vassing et stykke. Heldigvis holder fjellskoene vannet ute, jeg ble ikke våt på beina.

Det gikk greit til opp mot Mattirudlå og videre mot Bjørndalsfjellet over Kulheia. På toppen var Bjørndalsfjellet kikket jeg nedover mot stien, og kunne se barnehage-gjengen på vei oppover. Selv småungene ville til toppen av Bjørndalsfjellet denne dagen. Det er egentlig ganske bra gjort.

For egen del ble det en grei tur ned til veien og videre mot Fjogstadnuten og Dalsnuten. Jeg var ikke sikker på om jeg ville ta om den siste toppen, men da jeg kom ned på Kvitemyr, ble det til at jeg gikk videre rett fram.

Merkelig nok var det ikke mange folk på vei oppover mot toppen, og jeg ble alene øverst en liten stund. Det er ikke så ofte at det ikke er andre på toppen av Dalsnuten en fin turdag.

Siden det skulle være en kjapp tur gikk jeg bare rett mot parkeringsplassen etter å ha besøkt Dalsnuten. Denne dagen gikk det litt sakte, og jeg brukte nesten tre timer på turen. En flott tur likevel.