En litt våt tur fra Gramstad, med fire topper.

En grei gjennomkjøring.

Været i juni har så langt ikke vært det samme gode som i mai. Denne dagen var det meldt regn hver time nesten hele dagen. Ikke mye regn, men det skulle altså regne. Det er ikke morsomt å gå tur i regnvær, men ville jeg på tur, måtte jeg akseptere noe regn denne dagen.

Hvor er det best å gå med dårlig værmelding? Det måtte i hvert fall bli en av de turene der det er mulig å korte inn om været skulle slå seg skikkelig vrangt. En gammel god tur med andre ord.

Jeg ville bli alene. Ikke mange andre er interessert i tur i regnvær. Siden det var en stund jeg hadde gått tur ut fra Gramstad, syntes jeg det ville være greit å starte der.

Sist jeg gikk i dette området,var det 7-nuts marsjen, og det måtte også bli en del av de samme toppene denne dagen også. Jeg tenkte å starte fra parkeringsplassen og ta mot Mattirudlå om Bjørndalsmyra og videre over Kulhei til Bjørndalsfjellet.

Fra der ble det noe mer usikkert hvor jeg ville gå. I hvert fall ville det bli en tur over Fjogstadnuten. Skulle været skape seg helt galt, ble det så direkte mot bilen, var vært noenlunde greit, så håpet jeg på en tur opp til toppen av Dalsnuten.

Det var bare et spor foran meg på vei oppover mot Bjørndalsmyra. Jeg så ikke et menneske, og svingte inn i myra, som denne dagen var våt. Det ble nærmest vassing enkelte plasser.

Været var derimot samarbeidsvillig. Jeg fikk en liten bøye på med i starten, men ikke langt oppe i bakken ble det stopp for å hive av jakken.

Oppe ved Mattirudlå kunne jeg se sinte og svarte skyer både mot sørvest og nord, Vinden kom fra vest og der var det lysninger i skydekket. Det virket som om regnet gikk på begge sider av meg bortover Kulheia.

Da jeg nærmet meg Bjørndalsfjellet, var jeg sikker på at det ville bli en skikkelig regnbyge. Det kom noen dråper, og så ble det igjen lyst. Likevel var det tunge mørke skyer i vest.

Jeg lurte på om jeg måtte hive på regnjakken før jeg kom ned til veien, men først i det jeg rundet Fjogstadnuten kom det skikkelig regn. Jeg bestemte meg for å ta rett mot bilen om det regnet når jeg kom ned til Kvitemyr. Selvsagt ble det opphold.

Det ble derfor en tur oppom Dalsnuten på denne turen. Som vanlig gikk jeg opp trappene på østsiden og over til «Bestemorstien» på sørsiden.

Vanligvis treffer jeg ganske mange folk oppover mot toppen. Noen på vei nedover, men ofte også folk jeg tar igjen. Ikke alle som tar turen til Dalsnuten er i god form. Det skal egentlig ikke mye til for ungdom på 20-30 år å bli i bedre form en meg.

Jeg trodde et øyeblikk at jeg ville bli alene på toppen, men det satt noen folk i ly av varden, og jenten som gikk foran meg stillet seg også opp for å beundre utsikten mot Stavanger.

Det gikk greit å komme tilbake til bilen. Denne dagen var jeg skikkelig heldig med været. Det ble ikke noe særlig regn underveis, først da jeg satt i bilen og tok fatt på kjøreturen hjem, kom det regn.