Til Blåfjellenden med ny regulator for gassen i sekken.

En tur innover mens det fortsatt var flott vær.

Det blir noen turer inn til Blåfjellenden i løpet av året. Denne uka ble det to turer. På den vanlige turen fant jeg noe som måtte ordnes og som krevde at en ny del måtte bæres inn. En hver anledning til å besøke Blåfjellenden må utnyttes.

Denne gang var det Bestyrerinnen som forslo at jeg fikk ta innover på lørdagen, etter å ha kommet ned på fredag. Værmeldingen fremover var så avgjort ikke bra. Det ble meldt regn hver dag fremover.

Det ble litt travelt på lørdagsmorgen. Sekken var jo omtrent pakket, men jeg måtte kjøpe mat og delen jeg skulle ha med. Jeg kom likevel til Hunnedalen ganske tidlig.

Tidlige var også folkene på Blåfjellenden som var i gang med å få sauene innover i heia. Tidlig i den forstand at det er ikke hvert år de kan ta sauene inn i heia helt i starten av juni. Det var en hel gjeng som skulle følge sauene innover. Det ville bli fullt på stølen den natta.

Som forrige gang jeg gikk innover, var det tåke, men denne gangen var den langt fra så tett, og oppe i høyden tittet sola fram. Det var egentlig ganske bra turvær.

Selv om det er helt i begynnelsen av juni, er snøen nesten vekk, og det er grønt oppe i heia. Det ble en tidlig start på sommersesongen. I 2015 var det omtrent full vinter 14 dager senere, og på bilder fra 13 juni 2015, så er bjørka bare så vidt grønn helt nede i Hunnedalen.

Nede ved Blåfjellenden var det tåke igjen, og den forsvant ikke før litt ut på ettermiddagen. Det var likevel en tørr dag, og med passe temperatur, så det ble litt tid til å sitte ute.

Jobben jeg var kommet inn for å gjøre, tok ikke lang tid. Det var gjort på bare noen minutter. 2-3 timer spasertur hver vei + kjøring opp og ned, og bare 10 minutter jobbing, er det jeg noterte.

Jeg ble jo ikke alene på en lørdag. Det kom blant annet en gjeng på tre gutter opp Fidjadalen. De hadde ligget i telt ved Fidjavatnet og brukt fiskestangen. Gjengen skrøt av fisken i Fidjavatnet. De hadde fått så pass mange – og store, fisker at en del småfisk bare ble kastet inn i buskene.

Nede i elva fra Blåstøldalen, var det også fisk – i sardinstørrelsen, men den sto tett i enkelte kulper. De hadde fåtte en del småfisk, men tok ingen med opp til hytta.

Det var gjøken som vekket meg tidlig neste morgen. Ikke bare en men flere, og de holdt på en god stund. Jeg kunne egentlig godt forstå gjøken. Det var en virkelig flott morgen, med sol og speilblankt vann utenfor døra.

Det er alltid noe som burde vært gjort på hyttene, men denne gangen hadde jeg ikke planer om å jobbe. Jeg laget frokost, ryddet og vasket annekset, og tok mot Hunnedalen ganske tidlig.

Det gikk det lett oppover bakkene, og oppe i høyden, med sola i mot og litt trekk bakfra var det kjekt å være på tur. Jeg gikk i lett trav bortover flyene, og selv bakkene var ikke noe problem denne dagen.

Det er slike dager jeg ønsker i heia, men det er ofte dårlig vær som møter meg. En dag som denne må bare nytes. Jeg kom til bilen i god form og følte at turen godt kunne ha vært lengre.