En rundtur fra Gramstad med "bare" 5 av toppene fra 7-nuts turen.

Søndagstur uten følge.

Været har blitt viktigere med årene. Før betød det ikke så mye om værmeldingen var litt dårlig. Det ble tur uansett. Etter å ha vært pensjonist i noen år, blir det mer og mer tur når været er bra, og heller trening og lesing, om værmeldingen er dårlig.

Denne dagen skulle det stort sett være oppholdsvær og overskyet. Endelig skulle temperaturen komme opp i sommertemperatur, men vinden ville bli ganske frisk.

Med en ikke helt bra melding, ble det til at jeg satset på en tur fra Gramstad. Planen var å ta noen av de samme toppene som inngikk i 7-nuts turen, men hvor mange var jeg ikke helt sikker på. Jeg så i utgangspunktet, for meg å ta turen over Løemyr og opp til Resasteinen, men beslutningen ville jeg først ta på vei fra Fjogstadnuten.

På vei innover mot Sandnes, så jeg flagg som blafret i vinden. Den så sterkere ut enn de 6-7 m/sek som YR nevnte. Jeg kom på at jeg hadde glemt vindfleecen, og holdt på å snu for å få med den, men fortsatte likevel.

Det kom etterhvert litt regn på ruta, og jeg ble mer skeptisk til været. På parkeringsplassen blåste det skikkelig, men veien oppover mot Mattirudlå, Kulheia og Bjørndalsfjellet går i skog, og er er godt beskyttet mot vind fra sørvest. Jeg startet i kortarmet ullbluse – i sommerklær.

Det ble en sommertur. Selv om det øverst på toppene, både på Bjørndalsfjellet og Dalsnuten, blåste så pass kraftig at det rusket i håret, og jeg måtte ta støttesteg for å holde kursen, så ble det aldri kaldt. Det holdt lenge med bare den kortarmede ullblusen.

Jeg hadde ventet at det ville bli en «fuktig» tur, men i Bjørndalsmyra innover mot Mattirudlå, var det ganske tørt. Det var gode forhold.

Et stykke oppe i lia mot Mattirudlå, fant jeg en masse flotte Flekkmarihånd. En virkelig flott orkide, men så avgjort ikke sjelden. Den opptrer i store mengder enkelte plasser. Det var også så vidt modne blåbær på et par solrike plasser.

Været ble mye bedre enn ventet. Det ble sol, og i le av vinden ble det sommer. Det var ingen grunn til å gjøre en kort tur ut av det, men likevel bestemte jeg meg for «bare» å ta med 5 topper fra 7-nuts turen.

Etter å ha gått til Mattirudlå, ble det som vanlig en tur oppom Bjørndalsfjellet, Så var det ned og opp til Fjogstadnuten og Dalsnuten og Øvre Eikenuten. Det gikk egentlig greit, og etter å kommet ned til bilen, fant jeg jo ut at jeg burde ha tatt med Skjørestadfjellet og Resasteinen også.

Denne dagen burde det ha blitt en tur med 6 topper, men jeg altså endte ut med bare 5. En sjekk på bildene fra turen viste at det tok en time opp til Bjørndalsfjellet, (om Mattirudlå) og videre en time til bunn av bakken under Dalsnuten. Om toppen og rundt til Øvre Eikenuten og tilbake til bilen, tok nesten en ny time.

På vei nedover mot bilen fra Øvre Eikenuten traff jeg på Hilde og Petter, med en jente i følget. De hadde nettopp startet på sin tur, og ville, slik jeg forsto det, oppom Øvre Eikenuten og Dalsnuten.

Jeg var ved bilen før det hadde gått tre timer, og da hadde jeg gått omtrent en mil. Det ble ingen lang tur denne dagen, men jeg var likevel godt fornøyd. Turen ble på omtrent 11 kilometer.