Søndag og strandtur med Bestyrerinnen.

Gnagsår gjorde turen kort.

Det har jo blitt noen søndagsturer på Bestyrerinnen og meg oppgjennom årene. Det ble oftest søndagen vi begge hadde tid til å gå tur, og alle går jo søndagstur.

Denne søndagen spurte Bestyrerinnen hvor jeg skulle på tur. På en slik måte at det gikk klart fram at hun ønsket vi skulle ta ut sammen. Det er i utgangspunktet helt greit, men hva hun mener med tur er ikke lenger helt det samme som jeg ønsker.

Bestyrerinnen går gjerne – og ofte, en ganske kjapp runde rett ut fra huset. Det blir som regel en tur på en time eller vel det, og uten veldig mange bakker. Helt greit, og i godt selskap, som hun ofte har med, så blir det en kjekk tur.

Det blir til og med trening ut av turen, selv om jeg personlig kunne ønske at turene ble både lengre og mer «krevende». Det hadde vært kjekt om Bestyrerinnen også kunne være med på turer til noen av hyttene jeg besøker – uten å ta seg helt ut.

Yr mente det beste været ville være ute langs kysten denne dagen. De meldte sol, men ute var det skyer. Til gjengjeld fikk de rett i at det var forholdsvis varmt med opp mot 17 grader, og lite vind.

Det kunne på mange måter passe bra med en tur i sjøkanten. Siden vi ikke er veldig glade i ungdyr på beite, ble det til at jeg foreslo at vi skulle gå fra Hellestøl og sørover til Bore. Vi kunne jo kjøre en bil til Bore og på den måten kunne Bestyrerinnen stå litt fritt med hvor langt hun ville gå.

Jeg planla å gå fra Hellestøl til Uglingene og tilbake. En tur på opp mot 15 kilometer, men selvsagt uten en bakke, og om stranden er fast og fin, en temmelig lett tur.

Sola, som YR mente skulle skinne, lekte gjemsel mellom temmelig svarte og mørke skyer. Inne i landet, og da ikke mere en en kilometer eller så, var skyene tette og de lå et slør under. Det regnet ikke langt vekke.

Det så en stund ut til at vi ville få regn på oss, men heldigvis gikk vi i en lysning mellom alt det mørke. På hjemveien – ikke langt inne i landet, gikk vindusviskerne.

Det gikk greit fra Hellestøl til Sele og videre mot Borestranden og sørover. På høyde med parkeringsplassen, kunne Bestyrerinnen ta inn og avslutte turen, men hun valgte å bli med videre til Uglingene.

På vei tilbake mot Bore og parkeringsplassen, måtte vi over et stykke som var dekket med gule blomster – gulmure. Det er flott når blomstene dekker hele marker. Tre ganger har det skjedd denne våren/sommeren. Først med løvetann, så smørblomst, og nå gulmure. Flott.

Det gikk ikke fullt så greit for meg. Med nye sko og flat strand, så kunne jeg kjenne at det var noe som ikke stemte bak helen. Gnagsår...

Det var meg som denne gangen måtte hive inn håndkleet og stoppe opp ved parkeringen på Bore. Turen denne dagen ble derfor omtrent 5 kilometer kortere enn det jeg hadde planlagt. Bestyrerinnen var godt fornøyd med turen. Hun synes det var en grei tur på omtrent en mil.