Taumevatn 2024

Fortsatt vått og kaldt i juli.

Værmeldingen for dagen var ikke helt bra. Det var snakk om litt vind og regn, men også sol inne i mellom. For å finne disse forholdene måte jeg inn i landet, og hvor skulle jeg i så fall fra dra.

Jeg pleier å prøve å komme inn til omtrent ti forskjellige hytter tilhørende STF. Så langt i år har det blitt 6. Noe som er bra så pass tidlig i sesongen. Muligens kunne det passe å besøke Taumevatn.

Den ligger i hvert fall langt nok inne i landet til at væremeldingen ikke var helt ille denne dagen. Til gjengjeld ligger den så pass langt fra flate Jæren at det lett tar nesten to timer å komme inn til parkeringsplassen ved Holmavatn.

Det er en tur på 100 kilometer, og det er en bom i veien. Nå har jeg for mange år siden klart å få tak på en nøkkel som gir adgang til en nøkkel til bommen. Litt komplisert, men greit nok.

Heldigvis kjenner jeg veien oppover mot Sirdal godt. Mange år til Blåfjellenden har gjort at det er ikke er mange gangen jeg trenger å bruke bremsene – om ikke andre biler kommer i veien.

Denne dagen sto bommen oppe da jeg kom til Flatstøldalen og kunne derfor kjøre direkte opp til Holmavatn. Det var en del andre biler, så andre var også på tur denne dagen.

Jeg hadde regn på ruta store deler av turen oppover mot Sirdal. Der var det sol og skyer, men inne i dalen var det mørke og tunge skyer.

Da jeg gjorde meg klar for turen, tok jeg på, mellomlag og Gore-tex jakken. Det var ikke mer en så vidt 7-8 grader da jeg startet. Det ble fort varmt. Hun som kom i mot hadde startet fra Taumevatn hytta den morgenen og det var ingen andre på vei innover.

Det er lagt ned mange meter med planker, plastikk-dekke og gamle jernbanesviller. De siste har ligget det lenge. Første gang jeg gikk innover, tidlig på 90-tallet var de alt ganske slitt.

Den gang – for mer en 30 år siden, gikk vi innover for å gjøre klar den nye hytta, og var antakelig blant de siste som overnattet på den gamle. Noen oppe på hemsen, som egentlig bare var et «hull» oppe på veggen.

Den gangen – sent i forrige årtusen, gikk vi mot Taumevatn sent på høsten, i mørke med dårlige lykter i forhold til dagens, og jernbanesvillene ble spinnglatte. Det går helst godt.

Denne dagen var det fuktig, men ikke glatt. Det gikk helt geit å komme inn til hytta. Nesten inn kom det en hel gjeng i mot. Småunger og voksne som hadde hatt en natt på en Turistforeningshytte, og sikkert hatt det kjempekoselig.

For min del ble det en kjapp pause med kjeks og te – innendørs. Klærne fikk tørke litt før jeg tok fatt på veien tilbake mot bilen. Det tok ikke lang tid før jeg passete gjengen som hadde startet da jeg kom.

Denne gjengen hadde brukt over fire timer innover. Riktignok med pauser. For min del brukte jeg en time og 20 minutter hver vei – uten pause. Det er ikke mer enn omtrent 7 kilometer, og det er ikke menge og lange bakker. En enkel og grei tur – med lang kjøring.