Sommervær på sommertur til Blåfjellenden

Flotte forhold for fjelltur.

Etter en uke på Nilsebu uten tur, men med en del jobbing, var det helt greit å ta en tur til Blåfjellenden. Nå er turen inn til hytta på «bare» ca 8 kilometer og tar meg normalt omtrent to timer og 15 minutter. Det er etterhvert blitt en lang nok tur.

Turen tar meg noe lengre enn det tok meg for 20 år siden. Da syntes jeg det var greit om jeg gikk inn på omtrent to timer – eller kjappere.

Som alltid er det snakk om været. Denne dagen var det ikke skikkelig varme, det var ikke skikkelig sol, og det var litt vind. Alt dette er egentlig ganske bra – for en tur i heia. Sommervarme og sol, kan lett bli litt for mye av det gode.

Selv om det var en mandag, så ble det tidlig klart at folk ville på fjellet i ferien. Alt på vei innover, gikk jeg forbi et par som hadde startet på Tomannsbu denne dagene, og som satset på å gå i mange dager og ende ut på Haukeliseter.

Eller ble det en tur nesten som vanlig - når det er gode forhold. Det gikk lett innover. Med mange dager uten tur virket bakken ganske greie og det var ikke vanskelig å holde farten på flatene. Det gikk antakelig helst litt fortere enn på en vanlig tur.

Likevel er det litt trist å se at Bjørnskjegget alt er brunt i toppen. Det er liksom det første tegn på at sommeren nærmer seg slutten. Nå er gresset i høyden heller ikke så tett og grønt som før. Jeg synes også at det alt er mindre småfugler, selv om steinskvetten fortsatt følger meg innover.

Denne dagen var det likevel sommer og flott, og nede på hytta var det folk. Flere folk enn det pleier å være midt i fellesferien. Jeg har som regel hytta for meg selv natt til tirsdag. Det var flerre som gikk tur i helgene tidligere. Nå er det folk hele uka, og flott er det.

Selv om det er sommer, ble det ganske kaldt på natta. Temperaturen var ned mot 5 grader, men heldigvis ble det skikkelig sol på morgenen og det ble ganske fort varmt.

Jeg hadde god tid, og tok bare en vanlig runde med renhold og rydding. Nå var jeg «heldig». Forrige gang sjekket jeg protokollene, og det det var et ark igjen i protokollen på annekset. Det mente jeg ville holde til neste besøk. Det holdt akkurat. Jeg måtte finne fram en ny protokoll, den gamle ble full dagen før.

Det var nesen samme vær på veien mot Hunnedalen, som på vei innover. Den lille trekken hadde ikke skiftet retning, så på tilbaketuren ble det litt medvind.

Nedover bakken mot Fossebekken, kom jeg i le av vinden, og det ble skikkelig behagelig. Siden jeg ikke hadde det travelt, tok jeg turen oppom den lille badekulpen. Det er flott å ligge på varmt svaberg i varm sol å tørke etter en dukket i litt kaldt vann.

Over kanten mot hyttebyen i Hunnedalen, kunne jeg høre bråket av mange motorsykler og biler. Det er kjekkere med freden og roen oppe i heia.