En kjapp og grei tur rundt Engjavatnet.

Det gikk fort denne dagen.

Det skulle være en av disse mange dagene med mye vind, men eller ganske bra vær. Vinden ville være så pass sterk at det i hvert fall ikke var snakk om noen strandtur. En ny treningsrunde fra Sælandsskogen var det beste alternativet denne dagen.

Det har jo blitt noen runder der. Den vanlige turen fra parkeringsplassen opp til Håfjell fra Stølsletta og ned til Moldtjørn er i terreng, men fra Bjødnali og tilbake til bilen går det hovedsaklig på vei.

Turen rundt Engjavatnet begynte som en «langtur». Første gang hoppet jeg over å ta med Håfjelltoppen, og tok rett mot Moldtjørn fra Vindskaret. Vanligvis tar turen to og en halv time. En passe treningstur,

Etter en flott periode i mai med sol og høye temperaturer, har det nå blitt mer normale forhold. Denne dagen ville det ikke være mer enn omtrent 14 grader. Sommer, men ikke spesielt varmt.

Inne i skogen merket jeg ikke været, og det var ganske tørt i bakken. Det hadde antakelig ikke regnet mye her de siste dagene. Gode forhold og litt «vanlig» temperatur, fikk meg til å sette opp farten alt fra starten.

Oppover bakkene gikk det lettere enn for et år siden, og jeg lurte på om formen hadde kommet seg. Nå er det lett å sjekke farten. Det tar meg omtrent en time å gå fra parkeringsplassen, om Håfjelltoppen og opp til treet til Broderen på Bjødnali.

Med nesten tørr bakke, kunne jeg holde god fart nedover og bort til treet til broderen. Det satt en kar på trammen på huset. Han hadde framme termos, og så ut til å ta en god pause.

Jeg pleier ikke å treffe folk her på vanlige ukedager, men denne dagen var det i tillegg to karer som hadde pause ved huset på «Skogen». Også de med termos og matpakke.

Karene hadde kommet fra Eikeland om Bjursfjellet, og skulle videre opp mot Lauvlia, men ta toppenne bortover og til slutt ende opp på Undeheim. Jeg er ikke sikker på hvor lang turen er, eller hvor lang tid den ville ta, men detter er i hvert alle en skikkelig «langtur».

Denne dagen ble det bare en vanlig tur rundt Engjavatnet. Det har blitt en del turer her, og jeg burde nok ha tatt opp om Bjursfjellet, men med tanke på at jeg alt hadde hatt en tøff tur denne uka, ble det bare den «vanlige».

Kyrene på marka ved «Skogen» kan, og har skapt litt spenning av og til. Den siste tiden har de oppført seg helt greit og ikke gått i stien der jeg skal fram. Det pleier av og til å være storfe i veien ned mot Sjelset, de lager ikke problemer normalt, men denne gangen var det hester som sto i veien.

De sto med hode på gjerdeklyveren jeg skulle over. Tre stykker. Det ble en liten omvei på meg denne dagen. Hestene så ikke ut til å legge merke til meg da jeg gikk over jordet litt ovenfor dyra.

Da jeg la inn bildene fra turen sjekket jeg hvor lang tid jeg hadde brukt opp til Bjødnali, og denne dagen hadde det gått ganske kjapt. Fem -ti minutter raskere enn vanlig. Jeg må ha kommet i form etter hvert.