Lifjell og nesten vårtur.

Flott vær og mye folk rundt Dale.

Lørdag har vært tur-dag i mange år. På høsten, vinteren og vår, gikk turen ofte rundt Lifjellet. Det var en passe tur når det også ble en søndagstur i tillegg. Med NAV som lønnsutbetaler, er det anledning til å gå tur nesten hver dag.

Det har blitt færre turer rundt Lifjellet og flere tur i andre områder. Turene her også blitt litt kortere. Det er egentlig ikke så rart. Med mange turer i uka blir det litt «mye» om alle turene er lange.

Uansett så syntes jeg det var på tide med en ny tur rundt Lifjellet. Det er en bjørk, ute langs fjorden, som blir tidlig grønn. Jeg sjekket bloggen og fant at denne bjørka, som er blant de tidligste hos oss, vanligvis får «museører» rundt midten av april. Vi skriver fortsatt slutten av mars, så bjørka burde ikke ha grønne blader.

Enkelte lørdager er jeg omtrent alene på Dale. En gjeng fra «Redningshundene» trener på Dale, og har ofte noen biler parkert. Det var svært mange flere biler enn disse denne dagen.

Det er sannsynligvis «Søsterhytta» som drar folk. «Søsterhytta er Sandnes sin dagturhytte, og stå et stykke utover langs fjorden på en knaus, med utsikt over fjorden og videre mot Stavanger. Det kan ikke være mer enn en liten kilometer å gå for å nå hytta, og mange bruker denne som et mål for turen.

Det var egentlig en vårtur, men da jeg kom til Einerneset og inn i skyggen, var det fortsatt kaldt, og enkelte myrhull var fortsatt frosset. Vinteren henger lenge igjen på nordsiden.

Jeg tar den gamle stien oppover mot toppen. Den nye stien går på en rygg og ned en knaus før den igjen finner den gamle stien. Den gamle stien er enklere,spesielt om det er is og snø, noe det ikke var denne dagen.

Stien var sperret, men jeg tok oppover likevel. Det var et nytt gjerde mellom ny og gammel sti. Oppe på myra lå det mer materiel, og flere gjerdeklyvere. Noe er på gang.

Rett før bekken der stiene skiller lag, kom det et par løpende. De for forbi i god fart og tok den nye stien. Jeg gikk rolig og jevnt den gamle stien, og oppe i bakken kom paret løpende nok en gang. De var litt overrasket over meg som hadde kart å komme først oppe i bakken.

Nå er det en annen «snarvei» litt lengre oppe, men denne gangen klarte jeg ikke å komme foran paret. Det var tomt for folk oppe ved senderen. Ved varden var det folk, og nedover mot Dalevatn, kom det mer folk i mot. Og flere som løp forbi meg.

Ved vannet var det et par store gjenger med unger, hunder og voksne. Det kom også flere oppover. Selv om det var lørdag, så var det mer folk fra senderen og ned enn det pleier å være en god søndag. Finværet lokket mange på tur.

Nede på Dale var parkeringsplassen nesten full, og det kom fortsatt nye biler. Det var en skikkelig utfartsdag.

For egen del hadde det vært en grei tur. Jeg kunne nok ønske at det gikk kjappere, men selv om det går 20 minutter lengre enn hva det gjorde i «gamle» dager, så er det fortsatt en skikkelig grei treningstur. Jeg var god fornøyd med dagen.