Fra Sælandsskogen og rundt Engjavatnet.

Det ble ingen langtur denne dagen.

Det er lett å planlegge turer. Bakkene er ikke tunge og det gjør jo ikke noe om den planlagte turen blir på 3-4 timer. Av og til kommer virkeligheten å legger hindringer for å gjennomføre planene. Noe slikt hendte denne gangen.

Jeg var innstilt på å ta den flotte turen om Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Skogen, denne dagen. Det er en virkelig fin tur, og som jeg egentlig burde gå oftere. Bortsett fra at den er noe lengre enn mine vanlig turer på omtrent tre timer.

Det er i tillegg en bakke og to, som kan bli tunge nok, om formen ikke er på plass. Nå er det andre grunner til å ta denne turen på våren. Det er ungdyr på beite flere plasser litt senere, og jeg håpet å unngå dyr om jeg tok turen denne dagen.

Været var noenlunde bra. Det skulle ikke komme nedbør, og det ble meldt om sol deler av dagen. Det beste var at det ville bli nesten sommertemperatur. Det var en stund siden jeg hadde sett 15 tallet på temperaturmåleren i bilen.

Siden det var andre pinsedag, var det en god del andre som også ville på tur. Parkeringsplassen i Sælandsskogen var ikke full, men det var flere biler enn vanlig. Det kom også biler mens jeg gjorde meg klar for å gå.

De fleste familiene, ville nok bare inn til vatnet, men en del andre ville nok også opp til Bjødnali. Jeg tok mot Stølsletta, Vindskaret og toppen av Håfjell. Uten å møte andre, selv om det var spor etter folk oppover bakken.

Jeg kjente at beina ikke var helt samarbeidsvillige oppover. Det ble fort litt vondt i låret. Det hadde blitt mange høydemeter dagen før og beina protesterte litt. Muligens jeg ikke burde ta flere tunge bakker denne dagen.

Jeg utsatte beslutningen om å gjennomføre planene, eller korte inn på turen, til jeg kom til Bjødnali. Ved garden var det andre enn meg og jeg gikk forbi et følge ved den lille brua. Det var (heldigvis) ikke spor oppover mot Ristøl .

Jeg fant ut at dette ikke var dagen for å gå den bakken opp, og fikk bare tatt bildet av treet, som nå sto med grønne blader, før jeg fortsatte veien bortover mot Skogen. Innover langs vannet, kom det et par i mot. De hadde snudd ved skiltet som varsler at det går høylandsfe lengre inne.

Jeg hadde ikke sett noe til dyra på forrige turen, og heller ikke nå. Det kan være dyra er tatt ut, for det var heller ikke ferske spor. Over Skogsånå og på andre siden av Engjavatnet, var det til gjengjeld masse ferske spor, selv om jeg ikke så dyr.

Bakken opp mot Jærbuskaret, ble tatt i et rolig tempo. Nedover mot Sjelset gikk det heller ikke fort, men etter en stund på flate veien mot Kleiva, gikk alt så meget bedre. Det ble igjen kjekt å være på tur.

Nede langs ånå, ble jeg møtt av den sterke lukta av hegg. Her sto alle buskene fulle av blomster. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye hegg tidligere. Det minner i hvert fall om sommer. Det gjorde temperaturen nede ved ånå også. Det ble varmt og jeg ble dyktig svett.

Det hadde vært en helt grei tur rundt Engjavatnet. Jeg noterte nesten 15.000 skritt på denne turen som er omtrent 11 kilometer. Turen denne dagen hadde tatt to og en halv time – som vanlig.