Tåketur med fire topper fra Gramstad.

Ganske tett tåke, og lite utsikt fra toppene.

Det er ikke så ofte jeg opplever noe jeg aldri har opplevd før på mine turer. Denne gang fikk jeg med meg en rådyrkalv som lå langs veien oppover mot Bjørndalsfjellet. Jeg tror dyret hadde kommet på feil side av gjerdet, og forsøkte å komme seg tilbake på rett side. Jeg så i hvert fall ikke noe til mora.

Det var jo en hyggelig opplevelse på noe som bare skulle være en helt vanlig «treningstur» med besøk av fire topper rundt Gramstad. Været får ta «skylda» for at det jeg mente det ville bli en treningstur.

Yr og Storm mente begge at denne dagen ville det bli tåke og opphold fra morgenen av, men at tåka ville lette ut over dagen. Det er liksom ikke helt forhold for en langtur, og i hvert fall ikke i ukjent terreng. Slikt sett passet det med en tur fra Gramstad. Der er jeg godt kjent.

Tåka var tett da jeg startet oppover mot stien til Bjørndalsmyra. I tillegg var det fuktig. Ikke helt regn men lett yr. Busker og trær var fulle av vann , og jeg var ganske våt før jeg kom opp mot Mattirudlå. Videre var det ikke så mye busker, slik at jeg litt tørrere.

Oppover bakkene mot Bjørndalsmyra gikk jeg forbi en liten familie. To unger og mor. De hadde sjokoladepause. Alle var i godt humør og ville videre oppover. På vei nedover tok jeg igjen den samme lille familien. Alle var fortsatt i god humør, og vi fikk igjen en hyggelig prat.

Over Kulheia, var det ingen andre, og jeg så heller ikke spor. Borte ved varden på Bjørndalsfjellet, satt det en kar – i skjortearmene. Han så ikke videre våt ut. Han ville videre mot Paradis-skaret og Gramstad.

Det ville jenten jeg traff i bakken nedover fra toppen. Bortsett fra at jeg ikke var helt sikker på om de viste i hvilken retning stien mot Mattirudlå og Paradis-skaret var. I tett tåke, og tåka var ganske tett – så anbefalte jeg heller å ta tilbake til veien og mot Fjogstadnuten og rundt til Gramstad.

Dette var dagen for familier med små unger på tur i tåkehavet. Litt etter å ha passert Fjogstadnuten, traff jeg en ny gjeng med små unger. Her var det antakelig besteforeldrene på tur med barnebarn. De hadde også pause, men jeg er usikker på om sjokolade var med i pausen.

Jeg var langt fra sikker på om det ville bli en tur oppom Dalsnuten denne gangen. Da jeg sto oppe i skaret over Kvitemyr, ble det likevel til at jeg gikk over Kyrkerindå og opp til stien mellom Dale og Dalsnuten. Fortsatt var det vått og inne i skogen ble jakken skikkelig regntung.

Det var lite folk på nordsiden av Dalsnuten. Først da jeg kom til trappen på sørsiden var det folk. Oppe på toppen var det flere gjenger som hadde stopp. Denne dagen var det ikke snakk om utsikt. Tåka var tett øverst.

Det fikk holde med fire topper denne dagen. Nedover fra toppen av Dalsnuten ble det til at jeg tok trappene på nordsiden nedover og veien tilbake til Gramstad. Det var lettere vær nede ved Revholstjørn, men tåka som skulle ha lettet lå fortsatt oppe i høyden.

Selv med dårlig vær, hadde det vært en grei treningstur. Det ble de vanlige 15.000 skittene og jeg brukte tre timer på turen. En våt historie.