Sesongen er i gang med en sommertur tilbake fra Blåfjellenden

Første skikkelige sommerdagen i heia.

Nesten i en uke hadde jeg kikket på værmeldingene og sjekket når det var best å ta innover mot Blåfjellenden for andre gang denne sommersesongen. Både Yr og Storm var enige om at det ville være bra vær med sol, men litt vind på onsdag. Det ville være litt motvind, og ikke direkte sommer temperatur.

Torsdag ville det bli varmer og nesten vindstille. Det tegnet til å bli en bra dag. Det ville også være bra vær på fredag, men regnet ville komme ut over ettermiddagen. Jeg bestemte meg for å ta inn onsdag, med retur torsdag.

Jeg pakket de vanlige tingene i sekken, men tok også med en lett treningsbukse, og kortarmet ullbluse. Det kunne jo vøre jeg fikk bruk for sommertøy. Heldigvis ligger det tynne hansker i både sekken og i jakken.

Sola som var meldt, holdt seg bak skyene. Vinden, var sterkere enn meldt. Oppover bakkene mot toppen av Oleskaret, måtte vantene på og de kom ikke av før jeg var helt inne ved hytta. Det var ikke vinterforhold, men skikkelig kaldt i vinden.

Det er jo alltid litt spennende å se hvor mye av snøen som har forsvunnet og hvor mye det er igjen. Det er egentlig sommerforhold. Det ligger fortatt fenner på de vanlige plassen oppe i høyden, men under 750 moh er nesten all snøen borte, og bare i ura over Saftbekkfjønnet er det problemer.

Jeg valgte også denne gangen å gå gjennom ura. Noe som bare tar et par minutter lengre tid en nå følge den vanlige stien. Nedover mot Blåfjellenden, ligger det et par fenner, men selv disse (som ligger hvert år - gjerne til august) minker fort.

Jeg hadde i utgangspunktet regnet med å være alene denne gangen, selv med god værmelding. Det var en familie på vei innover. Jeg gikk forbi disse baret lite stykke innover heia. De brukte virkelig lang tid og var ikke inne ved hytta før i femtiden.

Familien var fra Tyskland, og hadde ikke besøkt en turisthytte tidligere. Som mange andre var de overrasket over «standarden». De hadde i hvert fall fått med seg at de måtte gjøre rent etter seg. Det var fuktig på gulvet, og vann i bøttene da de for videre mot Sandvatn.

Selv om sola bare viste seg borte i lia på andre siden, var det flott å komme ned til hyttene. Bjørka hadde fått blader – og den spesielle grønnfargen som bare varer noen få dager. Det er jo litt greit å sitte inne med varm te og mat, når det blåser kaldt ute – og ovnen gir den gode varmen.

Det var bare noen småting jeg skulle ha gjort denne gangen. Det tok likevel noen timer, og i tillegg til litt rengjøring, så var jeg fornøyd med innsatsen. Det ble aldri mørkt den natta. Sola var bare så vidt nedenfor fjellene i nord, før det igjen begynte å lysne.

Gjøken vekket meg på morgenen. Den var antakelig også fornøyd med været. Det var sol fra blå himmel, og nesten ikke et vindpust. Det ble noen skikkelig flotte timer med litt jobbing, litt soling og mye «ingenting».

Jeg fikk bruk for de lette klærne. Oppover bakkene på tilbaketuren, ble det varm – svetten silte. Over flyene bortover mot Hunnedalen hadde jeg trekken bakfra og sola i ansiktet. Det var til og med ganske tørt i bakken. Bare under fennene var det vann. Når jeg i tillegg finner mine gamle venner Grepplyngen i blomst – i mai, er jeg fornøyd.

Turen tilbake til bilen ble en skikkelig flott opplevelse. Det er slike turer jeg egentlig trener for . En dag i heia med sol og sommer – snø og blå himmel, er fantastisk etter en lang vår med kalde dager. Det var kjekt å være på tur.