Mot Støle i varmen.

En varm dag i heia - med lite vann.

I noen år, omtrent fra 2018, har jeg forsøkt å få til en tur til turistforeningens hytte på Støle. I fjor ble det ikke noen tur, og problemet var akkillesen som ikke samarbeidet. Det ble få «langturer» og få turer med tung sekk – utenom til Blåfjellenden.

Så kom Yr og Storm med virkelig gode værmeldinger for mange dager fremover. De burde utnyttes til en tur inn i heia, og jeg tenkte først på turen til Støle. Den er ikke på stort mer enn 12 kilometer og de første tre – fire går på vei.

Det burde være en gjennomførbar tur, selv for folk i min alder. Det er utfordringer på turen – for folk med litt respekt for høyder og bratte stup. Gjennom ytre Trongane går stien på opparbeidet sti – en meter bredt, med stup på den ene siden og fjellveggen på innsiden.

Dette er en utfordring for meg, men siden det har gått bra noen ganger før, burde det la seg gjøre å komme over til Øyestøl en gang til. Det var imidlertid ikke kjekt å tenke på denne utfordringen før jeg dro.

Kan det bli for bra vær? Da jeg parkerte på Skreå, var det varmt- termometeret i bilen viste 27 varmegrader. Nå blåste det litt, det hjelper. Det ble likevel en varm og litt kjedelig tur innover – og oppover til Grunnetjørn.

Jeg burde antakelig har tatt en pause – og et bad der. I hvert fall fylt opp vannflaska. Det ble til at jeg gikk videre og selvsagt mistet jeg stien et lite øyeblikk gjennom Trongane. Helt som vanlig, nesten i følge planen.

Etter en grei tur ved Flæet, hvor det er flatt, sto stien videre ned til Øyestøl for tur. Dette er et stykke jeg ikke ser fram til. Som vanlig gikk det greit, men sakte. Her går jeg med forsiktige skritt og holder kontrollen.

Det er med en viss lettelse jeg når Øyestøl. Slettene i Øyestøldalen er flate og elva renner nær stien hele veien mot Støle. Det vil si «renner» var denne gangen en liten overdrivelse. Det var omtrent ikke vann, bare noen pytter enkelte steder.

Det så ikke fristende ut, og jeg gikk videre – uten å drikke. Da jeg nærmet med enden av dalen vurderte jeg å drikke av colaflasken jeg hadde i sekken, men valgte å fortsette. Det var jo bare en halv time til hytta.

Det ble en lang halvtime. Jeg gikk helt tom og det tok tid før jeg kunne gjøre noe i det hele tatt etter at jeg kom fram. Nå viste termometeret på hytta at det var 27 grader ute. Etter tre timer på tur – uten vann – drakk jeg omtrent en liter på styrten.

På Støle er det vann i slange helt fram til hytta. I stede for å gå ned i elva tok jeg et «bad» ved vasken – i svært lunkent vann. Bøtta ble tømt over meg et par ganger, og jeg tørket fort i sola. Etter at jeg igjen var tør ble det skygge resten av dagen. Det hadde blitt nok sol.

Denne dagen ble det nesten 17.000 skritt og jeg brukte litt over tre timer på turen. Tre varme timer.