Blåfjell, Bjødnali og Engjavatnet med broderen

Det ble en skikkelig tur etter hvert.

Etter en lang, men flat tur på søndag, var jeg klar for ny tur på mandag. Været var fortsatt bra, med litt sol og noen skyer. Temperaturen holder seg lav, bare så vidt over null på morgenen. Vinden var «problemet». Den kunne komme opp i 20 m/sek - i kastene.

Jeg tok kontakt med broderen. Han ville gjerne på tur men var ikke innstilt på en langtur. Han var også skeptisk til «storm i kastene». Vi måtte finne en plass å gå som ikke var for utsatt i vinden – mente broderen.

Skulle vi på tur denne dagen måtte det bli i skog, og der er det flatt, eller den vanlige turen fra Sælandsskogen til Bjødnali og Sjelset. Det er en tur der vinden bare får tak et lite stykke øverst i skaret mot Sjelset. Det kan vi leve med, mente broderen.

Vi ble altså enige om å gå fra Sælandsskogen til Blåfjell og videre til Bjødnali og tilbake via Sjelset. En helt vanlig rundtur på omtrent 8 kilometer, om vi går opp til toppen av Blåfjell og tar turen helt oppom gården på Bjødnali. Noe vi vanligvis gjør.

Dette er en grei treningstur, med et par skikkelige bakker, og lang nok til at den tar noe under to timer. Litt avhengig av vær og vind. Turen er normalt ikke lang nok til å bli tatt med i oversikten på bloggen. Den er en treningstur.

På tross av rimelig bra vær, var det få andre som var på tur fra Sælandsskogen denne dagen. To biler utenom vår, var det hele.

Vi satset på Blåfjell som første mål. Oppe i bakken nevnte jeg muligheten for en forlengelse av dagens tur. Det er enkelt å gå rundt Engjavatnet i tillegg. Og den «forlengelsen» av treningsturen er akkurat nok til at det blir tur i stede for treningstur.

Broderen var usikker på hvor god form han egentlig var i. Han mente det ville være greit å prøve. Vi lot være å gå de 200 meterne til toppen av Blåfjell, men broderen måtte opp til Gården på Bjødnali. Det er noe med et tre og fotografering.

Det er en liten hake ved turen rundt Engjavatnet. Det beiter høylandsfe i området rund «Skogen». Vi har måttet gå rundt litt et par ganger, men som oftest står de på marka ved vannet, og lager ingen hindringer i det hele tatt. Slik var det denne dagen.

Området rundt «Skogen» - Breilia, bærer preg av at det har vært drift her inne – for hundre år siden. Steingarder og «gjeler» og opparbeidet vei i utmarka, viser at noen har brukt både tid og krefter.

Likevel er det en flott tur det lille stykket fra Skogen og opp til traktorveien på andre siden av Engjavatnet. Denne dagen ble det gule gresset på marka opplyst av solskinn, som ble silt mellom greinene spå bjørkene. Slik natur er til å bli i godt humør av.

Stien går rett mot Engjanemyrane men rett før ligger det en liten myr og bekk, ved denne lille bekken (i myra), forsvinner stien i myra og her gjelder det å holde til høyre (mot nordvest) rundt en liten kolle for å unngå å havne i Engjanemyrane.

Vi kom greit opp til skaret over Sjelset, og fikk vinden på oss. Den var ikke så sterk som meldt, og vi hadde ingen problemer med komme os videre ned til Sjelset og langs «ånå» tilbake til Sælandsskogen.

Det ble likevel en mer enn grei tur. En skikkelig flott tur.