Resasteienen, Skjørestadfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten.

På tur med Bestyrerinnen.

Det var meningen at det bare skulle bli en kjapp og grei tur. Opp og ned til Skjørestadfjellet og Resasteinen, på østsiden og ikke opp den bratte bakken. Det ble ikke helt som planlagt.

Forslaget var å kjøre inn til Fjogstad et stykke lengre inne enn Gramstad, og gå til Skjørestadfjellet gjennom «Skaret» og opp bakken på østsiden. Meningen var å gå samme vei tilbake.

En helt grei liten tur på bare 4-5 kilometer og en lang bakke opp. Vi kom greit til den nye parkeringsplassen og veien videre mot «Skaret» er nå skikkelig flott etter at kommunen har utbedret denne.

Selv i strålende sol og flotte forhold så vi for oss bare en enkel tur denne dagen. På vei mot «Skaret» langs den flotte veien, måtte vi ned til myra før bakken opp til garden. På myra var det et tydelig tråkk direkte mot Resasteienen.

Hva om vi forsøkte den veien opp. Jeg har noen ganger forsøkt å finne en vei mot Resasteienen direkte fra Fjogstadnuten. Det har ikke vært helt lett. Det er noen bratte skrenter og gjerder i veien. I tillegg så må myra krysses.

Det så ut til å være mulig å komme noenlunde tørrskodd over myr nede fra bunnen av veien. Vi kom i hvert fall et godt stykke før vi ble stoppet av en liten bekk i myra, som vi måtte ovenfor for å komme forbi.

Det gikk en kar med en hund litt lengre oppe i bakken, og det kunne se ut som om det gikk en sti der. Vi kom likevel fram til en sti som gikk mot bakken under Resasteinen. Til og med gjerdet vi måtte over, gikk greit. Noen hadde fjernet piggtråden øverst.

Det kom to karer over myra fra Fjogstadnuten. De hadde heller ikke funnet noen god sti. Vi tok følge et lite stykke oppover.

Fra Resasteienen bar det opp til Skjørestadfjellet over toppene, forbi flyvraket og ned på østsiden. Der var stien igjen forbedret, og det var tatt vekk en del trær både i stien nedover og i skogsveien mot «Skaret». Videre var det meningen å gå kjappeste vei tilbake til bilen.

Rett før bunn av bakken gikk det en tydelig sti innover mot Resasteienen. Jeg fulgte denne, og det var helt tydelig denne stien vi hadde sett folk på da vi gikk nede på myra. Denne stien var langt fra «tørr», men det var helt greit å komme innover. Dette er altså en kjapp vei opp til Resasteienen.

Den flotte rundturen var litt kort. I fint turvær kunne vi ikke sette kursen hjem. Vi stoppet ved stien mot Fjogstadnuten og gikk innover og oppover. Det var hyggelig å krysse den lille heia. Dalsnuten var godt synlig der den ligger og stenger for utsikten mot havet.

Hva om vi la turen opp på toppen også. Bestyrerinnen var villig til å forsøke seg oppover. Midt i bakken ble det stopp for drikke og noen kjeksbiter. Det hjalp, og vi kom til toppen uten problem.

Nedover la vi turen rundt Revholen, og fikk en fin tur mot Gramstad i sol og varme. Turen rund Resasteienen og Skjørestadfjellet var kort, men med Fjogstadnuten og Dalsnuten i tillegg ble det en bra dagstur.